Etter en 26 timers lang reise er jeg nå endelig hjemme igjen fra Japan. Og jeg må innrømme at det har vært en helt fantastisk tur. Etter noen tidlige morninger for å prøve å snu døgnet så mye som mulig reiste vi fra Gardermoen den 24 februar. Og heldige som vi var slapp vi helt unna da 150 dollarne vi skulle betale for skiposene.
Første stopp var Frankfurt etter en forholdsvis kort flyreise i forhold til hva som ventet oss. Etter å ha kjørt buss frem og tilbake og holdt oss til strenge tyske trafikkregler kom vi til slutt inn på flyplassen. Her ble det en lunsj på mc'ern, hvor vi til enkeltes store begeistring møtte sykkelstjerna Gilberto Simoni med sammenlagtseier i Giroen i 2001 og 03 og resten av av laget hans. Etter denne overveldene opplevelsen hadde vi en 12 timers flyreise foran oss til Nagoya sør i Japan. Her fikk vi en prøvesmak på hva som ventet oss med flymat med pinner og sushi. Resten av timene ble slått i hjel med filmer, doturer, spennede GPS tracking, små spaserturer for å riste på beina og uttalige sovestillinger. Men desverre ble det nok ikke mer enn 1-2 timer soving totalt. Mot slutten av reisa ble vi nødt til å ta en sving rundt Kim Jong Il's rike, for å unngå ekstra hull i flyskroget. Vel fremme i Nagoya måtte vi sjekke inn bagasjen på nytt, men med service som bare japanere kan varte opp med gikk dette som en lek. Deretter bar det avsted nordover til Sapporo og derfra en to timers lang bussreise opp i fjellene til Rusutsu Resort Hotell, et hotell som er blandt verdens 20 beste ski hoteller! Dette hotellet inneholdt det meste man kan trenge med gymsal (nå smørehall), badebasseng, stort alpinanlegg utenfor døra, japanske bad (noe som anbefales), spillehall, karuseller, en fornøyelsespark, bandet Daniel and the Dixie Diggers, et dusin resturanger man kunne velge å spise på, monorail til en nyere del av hotellet osv. Og selvfølgelig måtte vi se hvor stort dette hotellet var, så vi tok oss en joggetur rundt hotellet, og med litt fratrekk i feilløping fant vi ut at det tok omtrent 10 min å løpe rundt. Det vil si en passe lang morgenjogg.
Monorailen som gikk mellom de 2 hotellene, ikke effektiv, men morro for ungaDen første uka der borte ble for det meste tilbrakt med rolig trening, skitesting og å nyte hotellets faisliteter. Søndagen deltok vi i Hokkaidomesterskapet, som de hadde gjort i stand for oss. Det var en veldig enkel o-teknisk løype, der det for det meste sto på langrennskapasiteten. Jeg følte meg veldig bra den dagen og følte jeg kunne gå bra på ski. Desverre hadde jeg en 20 sekunds bom halvveis i løpet, men kom alikevel inn til 2 plass, 3 sekund bak svenske Daniel Nordebo.
Nr 2 i Hokkaidomesterskapet, ikke Nr 1 som båndet tilsierFørste konkurransen var onsdag 4.mars med en downhill sprint. Desverre var 2 av de norske deltagerne, Marte og Øystein blitt syke. Men Marte er ikke den som gir seg for det. Det gikk desverre som fryktet, kroppen fungerte ikke og hun endte på en 23. plass.
Dagen før hadde vi prøvd oss i en svært så kronglete model event og med rykter om et svært tett løypenett så forventet jeg før start et løp der det gjaldt å snirkle seg frem. Slik ble det absolutt ikke. Ut fra 1:5000 kartet ser det mer ut som en golfbane der det kun er kjørt noen få spor over. Dermed må taktikken legges om i siste øyeblikk, og jeg farer avsted. Men når løypenettet ikke er tettere blir veivalgene desto mer avgjørende. Så med et par dårlige veivalg og noen luringer bak meg med mer rutine i bagasjen som så flere geniale kutter holdt min 2. plass i mål til en 19 plass til slutt, 4 sekund bak nest beste norske, Lars Moholt. Vi tok begge det dårlige veivalget på langstrekket og tapte over 30 sekund der. Eivind Tonna ble beste norske på den sure 4 plassen bare et par sekund fra sølvmedaljen. Men den som helt klart imponerte mest var junior kollegaen min Olli Markus Taivannen. Som junior å lede hele løpet til siste løper går mot mål er virkelig imponerende. Ikke rart jeg slet med han tidligere i år i jr VM i Orsa.
Pallen i herrenes langdistanse- f.v Olli Markus Taivannen, Andrey Lamov og Staffan TunisDagen etter ventet en knallhard fellestart langdistanse på 25 km med 800m stigning. I dag var Øystein på startstreken, men Marte innså at det var bedre å spare seg til mellomdistansen. Jeg startet i 2. led rett bak Eivind. jeg klarte å possisjonere meg fint i starten og var blandt de fremste på min gafling hele første runden, men fordi jeg begynte med den klart lengste gaflingen krydde det av intresante løpere rundt meg. Rundene ble avsluttet med en 75m stigning fordelt på 300m der det var en jevn kø med fiskebein. Det lå ann til å kunne bli spennende sluttstrider. På andre runden hadde jeg den mellomste gaflingen, men et par ugjennomtenkte veivalg og et fantastisk fall gikk nok tiden. Denne runden lå vi norske ganske jevnt og i bakken mot stadion lå vi i rekke og rad. På runding den her runden byttet vi ski for å få freshe ski ut på siste runden. Mot førstepost kunne jeg se Øystein foran meg. Ned mot andrepost var det et langt utforstrekk og jeg kunne ikke se dem mer og med fall og dårlig veivalg til 3. post mistet jeg den gruppen. Inn i bakken denne siste gangen lå jeg sammen med bulgarske Stanimir Belomazhev og finske Jarkko Urpalainen. Jeg hadde heldigvis krefter igjen og klarte å gå fra dem med "høy fart" fra bunn av bakken. Foran meg var Daniel Nordebo som jeg prøvde å jage hele vegen mot mål, men desverre kom jeg aldri opp. Jeg gikk dermed i mål som 15. mann. Men det var kun 1 minutt opp til topp 10 og Øystein og Lars. Så det var ikke langt unna. Eivind gav seg etter 2 runder for han kjente at kroppen ikke fungerte og ville heller spare krefter til mellomdistansen. Nok engang imponerte Olli Markus og ble nr 3 etter de to russerene Andrey Lamov og den 4. doble tittelforsvareren Eduard Khrennikov.
Hans Jørgen og Eivind ved kartbytteDagen etter var det hviledag og vi fulgte Lars sitt råd om ikke å dra på arrangørens execution i Sapporo. Derfor tok vi stedet en skitur ved hotellet og testet litt ski.
Lørdagen var det en 12 km mellomdistanse som ventet oss. Det var nå mye spekulasjoner om hvor vi kom til å gå, hvor skulle vi komme opp og ned den bratte bakken i dag. Det ble til at vi skulle ned den bratte vi gikk opp dagen før, med en post midt i bakken for å hindre for stor fart. I dag viste jeg hva som gjaldt, jeg måtte slå noen av de andre norske for å komme med på stafettlaget dagen etter. Derfor startet jeg friskt fra start og var aggresiv og greide å jobbe bra hele veien. Men desverre var jeg ikke helt restituert etter langdistansen og klarte ikke å holde like høy fart som de andre og endte tilslutt på 16. plass, men igjen under 1. minutt fra topp 10. Så selv om jeg hadde gjort tre greie løp holdt dette altså ikke til en plass på stafettlaget når Lars i dag ble 8. Eivind ble 10. og Øystein 14. Dermed fikk jeg være heiagjeng dagene etter, noe som var helt greit med tanke på hvor sliten jeg var. Junioren Olli Markus gjorde i dag det ingen trodde var mulig. Han tok nemmelig seieren foran to andre finner, Staffan Tunis og Matti Keskinarkus. Det er bare å bukke seg i støvet for denne imponerende gutten. Men alikevel fikk han ikke gå stafetten dagen etter han heller fordi det finske laget var tatt ut på forhånd. Marte gikk idag igjen, og formen var nå bedre enn på sprinten, og hun klarte en 7. plass.
Finsk dominans på mellomdistansen. Fv. Staffan Tunis, Olli Markus Taivannen og Matti KeskinarkusPå stafetten fikk jeg sammen med Marte være supportere for det norske laget, som etter Øysteins gode førsteetappe kom inn med over 10 sekunds ledelse. Han kunne si at ute i skogen var snøen så trå at han hadde løpt på skiene fordi det gikk fortere enn å stå å stake. På andreetappe gikk Eivind Tonna, men ble passert av Finnland, Russland og Sverige og vekslet dermed med Lars på en 4. plass. Lars klarte aldri å ta igjen toppløperne som gikk på lagene foran og Norge endte dermed på 4. plass, men bedre var vi desverre ikke i dag.
Øystein sender Eivind ut i tet på 2. etappe med ulvene jagende bakFinnland vant stafetten uten junioren på laget før Russland og Sverige
Finnene inn til seier på stafetten. Fv. Temu Köngäs, Matti Keskinarkus og Staffan TunisPå kvelden var det bankett før vi klokken 4 dagene etter satte kursen for den uendelige reisen hjemover igjen.
Se arrangørens hjemmeside for bilder og resultater
Innlegg
