Sommersamling i Finland

Hadeland O-lag stilte i år for første gang i Jukola, verdens største orienterings stafett med 1700 lag med 7 løpere på hvert lag. Etter mye frafall stilte vi med et litt svekket lag, men de fleste løp greie eller gode løp og vi endte tilslutt på en 241 plass. Ikke verst i premieren!

Etter samlingen var vi invitert med det finske landslaget på samling ikke så langt utenfor Helsinki. Jeg og Lars Moholdt var de eneste internasjonale ski-o løperne som ble med på samlingen etter stafetten, i tillegg til den britiske sykkel-o løperen Emily Benham som viste de finske damene hvor skapet skulle stå (i hvertfall på sykkelen).

Samlingen bød på både mengde og ekstrem orienteringstekniske økter. Eivind Tonna hadde plukket frem noen perler av furumoer med et enormt vanskelig stinett vi fikk bryne oss på. De fleste ble satt ut på den første sykkel-o økta hvor kryssene kom mye tetter enn hva hodet hang med på.

Første o-tekniske økt på samlingen. Mang en VM medaljør som fikk ta seg i nakken for å finne frem her

Det oppstod heftige diskusjoner etter de o-tekniske øktene. Her mellom regjerende verdensmester,  kommende verdensmester og kommende World Master. Foto: Petteri Kähäri

I løpet av samlinga fikk vi også testet oss på flere sykkel-o økter, rulleski orientering og stavgangsorientering i tillegg til langturer på rulleski, sykkel og kajakk. Etter hvert klarte de fleste å tilpasse farten til de ekstreme o-tekniske utfordringene og det virket som de fleste etterhvert også fikk taket på sykkel orienteringen.

En av intervallene ved ei sykkel-o økt. Meget krevende.

Staffan Tunis fikk etterhvert også fart på stålmonstret fra Biltema. Foto: Petteri Kähäri

For oss gjestene som fikk være med på samlingen var dette en veldig nyttig samling for oss med meget godt o-teknisk utbytte og gode fysiske økter. Vi håper vi også fikk vist finnene hvordan vi trener og tenker rundt trening. Takk

/HJ

Best i verden

Etter helgens gode konkurranser har jeg nå klatret til toppen av IOFs World Ranking. Nå skal det sies at denne kan være litt skjev i starten av sesongen ettersom ikke alle løperne har like mange konkurranser, men i helgen var så å si hele verdenseliten i Finland og gikk konkurransene forutenom russerne. Dette viser i hvertfall at det går rett vei og at jeg forhåpentligvis kommer til å være med å kjempe der oppe når de viktige konkurransene begynner.

World Ranking listen 4 desember 2011

Nå er jeg på vei hjem etter at vi lå igjen noen dager og trente i løypenettet fra konkurransene. Vi har fått gjort flere gode treninger og man kjenner sikkerheten i orienteringen begynner å sette seg.

På tirsdagen ble det arrangert sprintstafett i et nytt løypenett intil helgens løypenett. "Dessverre" var noen av de sterkeste finnene å feiret nasjonaldagen på ball hos den finske presidenten, men det var allikvel mange sterke lag på startstreken. Jeg gikk sammen med Lars Moholdt for Team Norway og han tok teten allerede fra start. Jeg gjorde en veldig god 2. etappe og kunne sende ut Lars i ledelse ut på sin siste etappe. Dessverre gjorde han en miss på en kutt og jeg gikk ut omtrent ett minutt bak Peter Arnesson på siste etappen i en liten klynge. Jeg klarte å riste av meg klyngen, men det var umulig å hente Peter på den korte etappen. Dermed vant Hallby OK omtrent et halvt minutt forran oss og jeg tok ukens tredje 2. plass. Men jeg satser på at med nok 2. plasser så må seieren endelig komme når konkurransene virkelig blir viktige.

Mye folk på finske ski-o konkurranser. Foto: Philipp von Arx

Resultater sprintstafett

GPS tracking sprintstafett

/Hans Jørgen

Man er ikke god før man …

… har vunnet i Finland er et ordtak som den nye finske landslagstreneren, Eivind Tonna, har sagt i alle år. Og så langt har jeg ikke klart å bryte den forbannelsen.

I helgen var det ny mulighet med sesongåpningsrenn i Saariselkä med over 500 startende. Jeg gledet meg enormt til å komme i gang på ordentlig med ski-o sesongen og å få testet hvordan jeg lå ann etter sommerens og høstens trening. Og startfeltet var blant det beste man kan oppdrive med både de beste finske, norske, svenske og sveitsiske løperne til start. Noe som også gjør at det ligger mye prestisje i å gjøre det bra her. Dessverre er det som resten av Norden svært lite snø, men heldigvis er det en 20 cm natursnø og fin bunn så løypene var overraskende bra.

Allerede etter 1 minutt på lørdagens mellomdistanse kjente jeg hvor morsomt det var å endelig gå ski-o igjen og resten av løpet føltes det som jeg fløy. Jeg gjorde noen mindre feil som gjorde at jeg tapte rundt 45 sekunder, men jeg hadde holdt en svært høy fart i sporet for i mål var jeg kun 1 sekund bak vinneren, Matti Keskinarkaus. Litt surt å være ett sekund bak, men en meget god start på sesongen og et godt utgangspunkt i sammendraget foran søndagens fellestart.

Kart fra mellomdistansen med rute. Trykk på kartet for å se hele

Fellestarten var også like morsom og jeg følte meg svært sterk. Det ble etter hvert utkrystalisert seg en tetgruppe på 6-7 løpere og jeg følte jeg hadde god kontroll på denne gruppa, selv om det var tett med EM og VM medaljer på de andre guttene. Mot slutten av løpet er jeg mer offensiv og får en luke med fem poster igjen til mål. Ved nest siste post er jeg fortsatt alene i tet og tror jeg begynner å ha sikret seieren. Men mot sistepost tar jeg et dårligere veivalg og jeg blir tatt igjen av løperne bak. Olli Markus Taivainen drar som så mange ganger tidligere et lengre strå enn meg og slår meg med 7 sekunder. Med min andre plass i også denne dagen blir jeg sammenlagt vinner, men i følge den finske treneren er det enkeltseire som teller og ikke sammenlagt. Så da får jeg bare fortsette å jage seieren i Finland. Tror jeg har fire andreplasser og to tredjeplasser nå, så er vel snart på tide å ta en seier.

Kart fra langdistansen

Uansett så står det nå 1-1 i den prestisjetunge Tonna kampen. Nå som han har innsett att han ikke klarer å slå oss lengre har han fått verdens beste landslag til å kjempe for seg isteden. Dermed har det aldri vært hardere å slå han, men jeg satser alt på å holde statistikken minst like bra videre i sesongen.

Resultater lørdag
GPS tracking lørdag
Resultater søndag
GPS tracking søndag
Sammenlagtresultater
Arrangørens hjemmeside

/Hans Jørgen

Sesongåpning

Forrige uke var landslaget samlet for årets første snøsamling. Egentlig skulle vi vært på Skeikampen og hatt et ski-o opplegg, men grunnet snømangelen ble samlinga flyttet til Beitostølen. Det var godt å få samlet laget igjen og vi gjennommførte flere bra hardøkter, langturer og litt ski-o tørrtreningsøvelser som Marte Reenaas hadde gjort i stand.

Nå sitter jeg på Arlanda på vei mot Finland og Saariselkä sammen med resten av løperne fra DSA. Helgens norske sesongåpning på Venabu er blitt avlyst så da drar vi til den finske sesongåpningen som alltid pleier å holde meget god kvalitet. Her kommer vi være til onsdag neste uke og gå 2 konkurranser, en sprintstafett, fine langturer og knallbra o-tekniske økter i et forhåpentligvis fantastisk løypenett. Arrangøren har de siste ukene meldt om snøforholdene og det har gradvs steget oppover så de mener de skal klare å arrangere. Siste melding ligger på 15 (lappland)centimeter, noe som kan tyde på at det blir litt harry og rock'n roll. Akkurat slik vi liker det!

/Hans Jørgen

Over there og hjem igjen

Reisebrev fra Denver flyplass som aldri ble postet pga dårlig internett

Terrornivået er hevet til oransje, flyet er halvannen time utsatt og jeg hadde kun i underkant av halvannen times overgang i New York. Nå er det -10 minutt.... Det gjør godt med noen dråper adrenalin i blodet etter å ha sovet fra jeg satte meg i dagens første flysete halv 6 på morgenen.

Mye har skjedd siden vi avsluttet VM med to medaljer til Team Kvåle. Barbro var på det norske sølvlaget i damestafetten mens vi guttene fikk vår etterlengtede bronsemedalje.

Barbro og Hans Jørgen på de norske medaljelagene i VM stafetten

Helgen etter VM tok jeg turen til finskegrensa i övertorneå og var med i den finske sesong avsluttningen Lumi Rastit, en 3 dagers konkurranse. Jeg tok turen sammen med Adam Karlsson og Eivind Tonna. Første dagen ble det helnorsk med seier til Lars Moholdt og meg på 2. plass. Den andre dagen ble årets hardeste konkurranse for meg, FM ultralang med vinnertid på 2 timer og 10 minutt. Det var fellestart, men jeg gjorde noen smarte kutter og veivalg is tarten og var tidlig løs fra feltet. Når jeg kommer til 4. post for å stemple har jeg ingen brikke på hånda og lurer på om jeg skal legge meg ned å dø eller bare gå tilbake til mål. Tilslutt blir det til at jeg går tilbake for å lete etter brikka, noe som er som å lete etter nåla i høystakken. Heldigvis finner jeg den bare et par kryss tilbake og taper kun 40-50 sek men da har de andre løperne tatt meg igjen og mitt "rykk" var helt bortkastet. Jeg fortsetter å gå bra og etter 2/3 av løpet er jeg og Lars Moholdt i soleklar tet. Vi tar hvert vårt svært så ulike veivalg på et langstrekk tilbake til stadion som jeg taper mye tid på fordi jeg ikke så hvor mye stigning det er opp til posten på mitt veivalg. Etter dette mister jeg litt av motivasjonen og det blir svært mange feil på den siste runden. Jeg taper hele 5 minutter til Lars og blir nr 5. Ultralangen sitter også svært godt i siste dagen og jeg blir også her nr 5 og dermed nr 5 totalt og vinner en fin reinsdyrskinke

Etter dette har jeg tilbringet de siste to ukene i Albuquerque i USA og hilst på norske og svenske venner på skistipend der. Siden Albuquerque ligger i staten New Mexico som ligger på samme breddegrader som Sahara og en lignende topografi (ørken) har det vært en god fornøyelse med 2 uker i 25-35 varmegrader. USA er et meget spesielt land hvor du kan kjøpe lunsj til 2-3 dollar, 10-15 kroner. Momsen er på 7-8% selv om 1/10 del av Albuquerques befolkning er uteliggere og de ser på Europa som sosialistisk kommunisme. God bless America!

Jeg og Christina på fjelltur med Albuquerque og ørkenen i bakgrunden

En annen ting som er interessant er betydelsen av idrett og collegesport. Universtetsstudentene har finere treningsanglegninger enn det finnes noe sted i Norge med bra oppfølgning både treningsmessig og ikke minst oppfølging av leger og annet medisinsk personell. I tillegg har skolen en amerikansk fotballstadion med 45.000 tilskuerplasser, baksetballhall med 15.000 plasser osv. Helt enormt! Men så er jo det eneste som er viktere enn idrett for å komme seg frem i USA militæret og hvilken grad du har oppnådd der.

Turens happening var "Slide n'Die"

University of New Mexico Ski Team gjengen

Se flere bilder fra turen

Nå er flyet enda en time utsatt så nå kommer det bli svært spennende å se hva som skjer....

Finsk mesterskap og Lumi Toukola

I helga dro jeg sammen med Ove Sætra til Finland for å få knallbra o-teknisk trening og konkurransematching mot flere av verdens beste løpere. Sindre Haverstad skulle også vært med oss, men ble dessverre syk og måtte bli igjen hjemme.

Et fornøyd stafettlag. Fv Lars Mohold, Tiia Tallila, Kattri Niittymäki, Hans Jørgen Kvåle og Ove Sætra

Finland skuffet som vanlig ikke og de vartet opp med et fantastisk løypenett. Det eneste som var litt rart var at de lot de eldre klassene HD40-HD85 utnytte det fineste området mest, mens vi for det meste gikk i et mer kupert område.

Jeg gjorde to bra løp og viste at formen er på vei. Begge løpene var bomfrie, men jeg hadde et par veivalg jeg tapte litt på under lørdagens mellomdistanse som var finsk mesterskap. Dessverre mistet jeg trinsa mot 2. post på andre runden og ble gående en stund med en stav før jeg møtte en hyggelig finne som ikke kunne et ord engelsk eller svensk. Så jeg viste han staven og sa "norjalainen" og pekte i retningen mot mål. Han så skeptisk på meg før han tilslutt gav meg den 25 cm kortere staven med liten trinse før jeg gav meg i kast videre. Optimalt var det jo selvsagt ikke, men nå tok jeg meg i hvertfall fremover på smalsporene. Ved mål sto han å ventet og jeg takket han så godt jeg kunne med "kiitos, kiitos paljon". Jeg ble dermed nr 2 i utlendingsklassen, 5 sekunder bak Ove Sætra, men hele 1,47 bak vinneren av den ordentlige klassen, Pasi Kiiskinen. Resultater og tracking. Kan også tipse om at det er god underholdning å se trackingen fra H80

FM Mellomdistanse med GPS rute. Trykk på utsnittet for å se kartet

Dagen etter var det Lumi Toukola, skiorienterings svar på Jukola. I år gikk de ned fra 7 etapper til at det kun var 5 etapper, noe som gjorde at vi prøvde å stille et norsk lag. Dette må ha vært store greier i de gamle gyllne dagene når de hadde over 100 lag med 7 løpere på hvert lag! Vi fikk jo nå ikke til noe norsk lag, men fikk tak i to finske damer, Tiia Tallila og Kattri Niittymäki til å gå 2. og 3. etappe.
Lars Moholdt gikk en bra 1. etappe og var først inne til veksling. Så holdt våre to finske damer bra med i stafetten og jeg gikk ut på en 8. plass 5,40 bak ledende Pellon Ponsi. Jeg gikk en kanon etappe og bortsett fra et fall mot slutten var det et perfekt løp. Dette gjorde at jeg hadde beste etappetid og kunne sende Ove ut på 3. plass like foran Hannu-Pekka Pukema. Ove fikk også problem ved den samme posten som jeg falt ved på slutten av min etappe og Pukema fikk den luken han behøvde for å avgjøre stafetten til sin fordel og vi endte tilslutt på 4. plass, 6,30 bak seirende Pellon Ponsi. Det får vi si er et greit resultat med to damer på laget. Resultater og tracking

Kart fra Lumi Toukola, 4 etappe med GPS rute. Trykk på utsnittet for å se kartet

Jeg og Ove hadde ikke fly hjem før på mandagen og fant ut at vi måtte utnytte det fantastiske løypenettet som bare gamlingene så langt hadde fått kose seg i. Vi laget oss en o-teknisk økt og bare nøt hvor fantastisk det er å være ski-o løper før vi satte kursen hjemover på mandagen

O-teknisk økt i det herligste området.Trykk på utsnittet for å se hele kartet.
Det er den vestre, håndtegnede delen som er mandagens treningsøkt

Flere bilder fra helga

/Hans Jørgen

Ski-o = action 2.0

Etter litt krangling med Sony her jeg nå med hjelp av MyVideo.de klart å laste opp filmen fra Ylläs
Ganske kult med hodekamera og det viser at ski-o også har et potensiale som tv idrett:

Had the guts, got the glory:

Ski-O Sprint i Ylläs - MyVideo

Se også Carl Magnussons film fra Idre Fjäll for noen år siden for å se hvor kult hodekamera kan være

Ski-o = action

Har nå endelig klart å snekre sammen en film fra vi var i Ylläs. Ganske kult med hodekamera og det viser at ski-o også har et potensiale som tv idrett:


problemer med å se videoen

Se også Carl Magnussons film fra Idre Fjäll for noen år siden for å se hvor kult det kan være

Opp og ned og opp igjen

Ski-o sesongen er nå godt i gang og jeg har oppnådd flere gode resultater som viser at jeg kan være med i toppen. Jeg slet gjennom november med at kroppen ikke var helt på topp og var nødt til å tilpasse treningen. Det virker nå som det har gitt resultater og at jeg igjen kan være med å gjøre gode løp.

Første helgen i desember dro vi en gjeng nordmenn til Ylläs i Finland. Disse løpene gikk svært bra o-teknisk. Første løpet bestemte jeg meg for å ta det litt roligere å la flyten i orienteringen bestemme farten. Selv om jeg ble veldig stresset ut fra start klarte jeg dette godt og fant fort flyten. Noen små bommer og dårlige veivalg ble, men selv om jeg ikke følte jeg presset spesielt hardt endte jeg som nr 3, kun 47 sekund bak Staffan Tunis.

Mellomdistanse Ylläs med veivalg

Med et så godt løp dagen før var bare å fortsette å jobbe med det samme dagen etter, noe jeg også klarte. Igjen noen veivalgsfeil og noen mindre bommer, men i dag fikk jeg flyten til såppas bra at jeg også kunne øke skifarten et knepp. I mål ble det "juniorene" som toppet lista med Olli Markus som vinner 46 sekunder foran meg. Sammenlagt endte jeg som nr 3, med kun 25 sekunder fra seier. Min beste sesongåpning noen gang.

Langdistanse Ylläs med veivalg

Hans Jørgen, Bjørnar og Barbro med årets
Team Kvåle klær på Venabu

Vi ble igjen å trente i løypenettet i Ylläs noen dager før vi satte kursen tilbake til Norge. Da var det nasjonal åpning med med Norgescupåpning på Venabu. En gjeng svensker hadde også tatt turen hit for å skaffe seg (og oss) bedre world-ranking poeng foran vinterens EM og VM. Arrangøren fikk en vanskelig jobb på grunn av snøforhold og vær som virkelig satte dem på prøve. Minimalt med snø fra tidligere, samt at snømengen dobbles natten før konkurransen og det blåser svært kraftig på de åpne fjellmyrene gjorde sitt til at alle løypene fokket igjen og det ble mye rett på gåing.

Disse løpene ble en stor nedtur for meg. Jeg følte jeg gjennomførte greit, men at det langt i fra var noe toppløp og jeg følte aldri jeg fikk noe gli på skiene. Det endte dermed med en 7. og 11. plass, noe som er langt unna det nivået jeg ønsker å ligge på. Men jeg tror jeg skal ha mer å gå med når vi kommer tilbake til ordentlige ski-o forhold

Barbro i full fart fart mot mål etter at uværet har lagt seg på venabu

Mellomdistansen med GPS rute

Langdistanse runde 2

Resultater fra Venabu Open

Nå er jeg, Lars Moholdt og Tiia Tallila på Swedish ski-o tour, en samlings og konkurranse uke arrangert av arrangørene for VM senere i år. Her er også alle de svenske storløperne og til helga kommer enda fler nordmenn for å være med å sette svenskene på plass. I går gikk vi et nattløp og det var godt å se at kroppen fungerte bedre enn på Venabu igjen. Nattløp krever at man ligger enda mer på forskudd og har flyt i o-teknikken en på dagen siden man får mindre overblikk over terrenget. Dette fikk jeg til i løpet og gikk inn til en 2. plass, 32 sekunder bak Erik Rost og dermed slo jeg alle som jeg ble slått med mangfoldige minutter på Venabu.
Jeg føler nå at selv om ikke jeg fysisk er på topp nå etter en tung november så er jeg nå stabilt på et helt annet nivå o-teknisk enn jeg har vært tidligere og jeg kan gå med en helt annen sikkerhet. Så nå gjelder det bare å fortsette å jobbe med dette i helgens konkurranser og videre så kommer nok også formen etter hvert.

Resultater nattløp

Swedish Ski-O Tour

GPS tracking i sesongåpningen i Ylläs

Mens Barbro var på Sjusjøen og gikk ski-o løp og BUL-sprint i langrenn, reiste jeg til Finland sammen med Sindre Haverstad, Lars Moholdt, Kari Svingheim, Marte Reenaas, Eivind og Hannele Tonna og Tommy Jauhojärvi for å gå de finske åpningsløpene i skiorientering. Selv om det var bra deltagelse i løpet på sjusjøen med over 90 deltagere er det noe helt annet her med 500 deltagere! Vi reiste opp på fredagen og på lørdag ventet en 9,1 km lang mellomdistanse. Jeg var en av de 20 som var plukket ut til å gå med GPS. Dermed kunne man følge mitt løp online via internett. Dessverre oppdaget jeg da jeg skulle ta på meg skiutstyret 9 minutt før start at jeg hadde 2 høyrestaver og den ene var 165 cm lang og den andre 157 cm. Typisk dårlige rutiner i årets første løp. Jeg tok skiene fatt og fikk hentet rett staver og innen jeg hadde på kartstativ og GPS enheten fikk jeg gå rett frem til startstreken, men jeg rakk det. Bildet under er fra GPS trackingen og den blå streken er mitt veivalg til førstepost. Jeg har ingen kommentar til en slik bom, men bilder sier mer enn tusen ord:


Fra ski-o.com

Etter denne brøleren klarte jeg å overbevise meg selv om at her var det bare å sette farten ned, hadde ingenting å tjene på å gjøre flere slike feil. Dermed fikk jeg etterhvert igjen flyten i løpet. Ved en elvepassering halvveis i løpet var jeg uheldig og klarte å knekke den ene skia. Heldigvis knakk den bak bindingen og jeg kunne fortsette løpet uten å merke noe særlig til det. Siste del av løpet hadde jeg bedre flyt og kom i mål 2 minutter bak vinneren finske Staffan Tunis. Desverre viste det seg at jeg hadde hoppet over 14. posten og i steden gått rett til 15. post. Jeg hadde passert posten 60 meter unna, men det hjelper dessverre ikke. Dermed ble jeg disket og det meste som kunne gå galt hadde gått galt.
Se kartet fra løpet med min GPS tracking(Trykk på kartet for å se det større): Resultater fra lørdagens løp

Dagene etter var det langdistanse på 24 km med fellestart. Det hadde etter lørdagens mildvær klarnet opp og det hadde "spæka på" i følge Rindalingen. Dermed bydde det til fine kuttemuligheter og større fart en lørdagens løp. Se en av kuttingsene Eivind prøvde seg på:
Fra ski-o.com

Jeg hadde en fin startposisjon i første rekke, men etter gårsdagens innsats fikk jeg ikke på med GPS tracking i dag. Allerede fra start av kjente jeg at jeg hadde mye bedre flyt enn dagen før og klarte å gjøre selvstendige veivalg uten å henge på de andre. Det resulterte i at jeg ble gående mye i tet og alene på mine gaflinger. Jeg gjorde noen veivalgsfeil og noen mindre bommer og jeg gikk ut på sisterunden på 2. plass. Den siste delen av løypa var lik for alle og jeg kom sammen med lørdagens vinner Staffan Tunis i skogen. Vi holdt bra fart sammen, men så gjør jeg den store feilen og går til 7. post i steden for 5.post. Jeg hadde nemlig fått is på kartplata og 5. og 6. posten var dermed ikke synlige på kartet. Jeg taper nesten ett minutt før jeg får skrapet plata og skjønner hva som er feil. Dermed kommer jeg sammen med de norske guttene Lars og Eivind på slutten og det ligger an til å bli et skikkelig norsk spurtoppgjør om 3. plassen. Dessverre gjør Eivind en større bom og Lars får problemer med at sålen løsner fra de nye skoene sine.
Se kartet fra løpet (Trykk på kartet for å se det større):

Jeg kommer dermed i mål som tredje mann, men Staffan Tunis var disket og jeg ble dermed nr 2, 1:13 etter gullgutten fra Jr VM i vinter, Olli-Markus Taivanen. Litt synd å ikke klare å slå han på "hjemmebane", men jeg skal ta han senere i vinter. Laginnsatsen ble svært bra med 2,3 og 4 plass så lover det godt foran vinterens stafetter!


Vinneren Olli-Markus Taivainen i rød dress til venstre og diskede Staffan Tunis til høyre. Foto: Arrangøren

Se resultater fra søndagens løp

Vi skal nå trene i løypenettet frem til torsdag før vi setter kursen hjem. I går gikk vi en 3,5 times langtur om Latvamaja, Ylläsjärvi, Iso-Ylläs og hjem til Äkäslompolo. I dag har vi gått utfordrag i det krevende løypenettet, noe som virkelig setter krav til orienteringen i den høye farten.

Se andre artikler fra samlinga og løpene på:
ski-o.com
Marte Reenaas hjemmeside

Finland med Pello, Ski-O Tour the Kairat og Lumi Rasti

Olli Markus og jeg faller i samme bekk under Ski-O Touren i Sveits tidligere i år
Foto: Sindre Haverstad

Den siste uka har jeg vært på besøk hos jr VM kongen Olli Markus Taivanen i Pello i Finland. I vinter har han rappet med seg 4 jr VM Gull, sr VM Gull, Sølv og Bronse. Med på samling var Olli Markus, hans bror Juho-Matti Taivanen, Marko Vapa, Tanneli Pantsar, Martelius Jesse og jeg. Vi har trent bra denne uken, med flere fine skiturer og skiorienteringstreninger. Blandt annet har de arrangert Ski-O Tour the Kairat. Det var 4 ski-o sprinter i løpet av 2 timer. De tre første var fellestart og den siste jaktstart etter et poengsystem. Jeg knakk staven i den første konkurransen og tapte mye der, men vant en knepen seier i det andre løpet. I den tredje konkurransen ble jeg nr 3 bak Taivanen brødrene. Det siste løpet var ett motbakkeløp opp en slalombakke, men desverre ble brødrene Taivanen for sterke og jeg ble nr 3 totalt.

Dagen etter var det en sermoni for å feire Olli Markus sin fantastiske sesong. Som en åpning på sermonien skulle vi ha en showsprint for de fremmøtte. Dette ble gjort ved at alle fikk utdelt med seg en GPS og tilskuerne fikk dermed se på en på en storskjerm hvor vi gikk. Samtidig forklarte Olli for dem hvorfor vi gjorde de valgene vi gjorde. Etter hva jeg vil tro var så å si hele Pello by tilstede, for de klarte å fylle en stor gymsal. Etter sprinten ble det holdt utrolig mange taler og det ble utdelt nok blomster til at Olli nå kan starte sin egen blomsterbutikk, og etter hva jeg vil tro også nok egenkapital til det. En ting fant jeg i hvertfall ut, at selv om man hører et språk konstant i fire dager lærer man seg det ikke av den grunn. Men en fin sermoni var det, og en veldig god kake!

En liten film fra oppholdet


Fredag bar det til Sodankylä og Lumi Rastit. Første dagen var det mellomdistanse som gikk i et svært tøft terreng til å være Finland. Jeg slet meg rundt til en 8. plass. Dagen etter var det sprint FM der kvalifiseringen telte i sammendraget. Kvalifiseringen gikk greit bortsett fra at jeg gikk meg "fast" en plass og tapte mye tid der. Det var en morsom sprint med høy fart og klurige veivalg. Jeg endte tilslutt et minutt bak, men i Finlands tøffe konkurranse rakk det bare til en 13 plass. I finalen gjorde jeg en enorm bom til 2. posten og tapte over 1:30 på at jeg overså et kryss. Dermed var løpet kjørt og jeg gikk bare til mål uten noen større glød til å kjempe. Søndagen var det en 24,5 km lang langdistanse som sto på programmet. Jeg åpnet bra og etter langstrekket til 2. posten lå jeg som nr 3. Desverre var ikke kroppen helt pigg og jeg ble tidlig sliten og mistet litt fokus og klarte også igjen å overse kryss mens jeg leste på kartet. Men mot slutten klarte jeg å fokusere igjen og hadde bestetid på et 10 min langt motbakkestrekk opp en slalombakke etter å ha sett ut et smart veivalg for å spare høyde. Jeg ble tilslutt nr 9 totalt i Lumi Rastit. Det er en grei plassering så sent på sesongen når formen ikke er noe videre









Se flere kart

Hva jeg har lært av en verdensmester den siste uka:

• Man skal trene mye og bra
• Man trenger ingen eksakt plan, men høre på kroppen om morgenen og trene slik du får beskjed om
  
• Man trenger ikke skrive treningsdagbok
• Man skal på hviledager løpe 40 minutter
  
• Man skal drikke MYE te (minst 3 liter om dagen). Helst med en skje honning og et lass sukker i
  
• Man skal tegne inn veivalg så fort man har mulighet
• Det skal alltid ligge kart på bordet som man skal studere
  
• Kutt
• En bastu skal være varm, ikke Japan lunket
• Snøbading er kaldt
• Skylle bena med kaldt vann i badstua skal vistnok være bra, men også kaldt
  
• Man skal digge finsk rock og helst sitte hele den 2 timer lange kjøreturen i bar overkropp og ta helt av under hver eneste sang som kommer på radioen (som kun spiller finsk rock)
• Rex staver er bedre en man tror, men de kan knekke.
  
• Klassisk er som å banne i kirka. Hold deg så langt unna som mulig og ikke tenk på å ha det i skiparken
• Man skal kun trene på ski (skøyting såklart) eller løping. Rulleski skal kun anvendes i nødsfall
• Om sommeren skal man springe så mye orientering som mulig, og helst ta med seg noen medaljer her også
• Formtopping gjøres ved en intervalluke etterfulgt av en rolig uke

Verre er det ikke. Men det finnes jo mange veier, desverre når ikke alle helt til Rom.