tirsdag 31. mars 2009

NM sprint og NorgesCup finale på Røros

Så var det klart for de siste viktige rennene for meg denne sesongen; NM sprint og norgescup finalen. Jeg lå på 9 plass sammenlagt i cupen før denne helgen og hadde som mål med to gode renn og kanskje klatre litt sammenlagt. Kroppen virket veldig bra og fikk ladet ordentlig opp på samlingen i Bruksvallarne før i uken.
NM sprint: løypa var veldig hard, du starter rett i en bratt motbakke som er ca 70m så får du en nedoverbakke med en skarp sving før en ny bakke møter deg, når du har besteget denne bakken er du på toppen av løypa og det er nedover og flatt inn til mål. Denne løypa var egentlig ikke noe for meg, jeg er best i de flate og kuperte partiene, men etter en prolog med mye stress og holder på å dette flere ganger underveis i løypa endte jeg på en 7 plass, noe som var veldig overraskende for jeg kunne gått endel fortere. I kvartfinalen kommer jeg i et veldig greit heat, jeg ligger på 2 plass på toppen av løypa og er egentlig sikret videre avangsement, men jeg klarte å falle i en liten dump før nedoverbakken ned til stadioen. Jeg kommer meg fort på beina igjen og ligger på 4 rett bak 2 stykker, mens hun som leder har en stor luke. Jeg biter meg fast og tar noen ekstra stavtak før nedoverbakken, og takket være veldig gode ski klarer jeg en 3 plass på oppløpet som holder til at jeg går videre som "lucky loser". I semifinalen har jeg lyst på revansje og vise at jeg er bedre enn "lucky loser" og klemmer til fra start. Etter bakkene og opp til toppen ligger jeg på 4 plass ned bakken igjen, og igjen takket være KNALL ski glir jeg fra de andre og har en klar 2 plass inn på oppløpet og klar for finale! Finale var målet for dagen og jeg var veldig fornøyd. I finalen står jeg igjen 2 sekunder før jeg begynner å gå og er allerede 2 meter bak, dette klarer jeg aldri å ta igjen selv om det er noen fall og slik på de andre, jeg endte tilslutt desidert bakerst på en 6 plass, noe som jeg er veldig fornøyd med, siden jeg ikke er egnet for skøytesprint og ihvertfall ikke i løype med bratte motbakker.
NC finale: vi skulle gå 2 runder av 3.75km, en klassisk runde og en skøyte runde. Jeg hadde som mål å gå ut hardt og gå ordentlig på på klassisken og heller la det gå som det går på skøytinga. Dette skjedde ikke, jeg kom sist ut og hadde store problemer med å henge på på klassisken. Men etter supre ski, igjen, tok jeg igjen 5 stykker ned den siste bakken før mål og vekslet som nr 8, på skøytinga går jeg kontrolert ut for ikke å gå meg stiv, forran meg har jeg to løpere som jeg ser er slitene og bak hører jeg de nesten puster meg i nakken, men jeg holder et jevnt tempo og tar igjen de to forran meg og holder luka bakover, jeg kommer på 6 plass i mål og er veldig fornøyd med det, spesielt skøytinga!
Jeg endte tilslutt som nr 9 sammenlagt i cupen alikevel, hadde jeg vært gått litt bedre i Harstad og hatt hellet på min side i Bardu kunne jeg klatret fort litt oppover for det var veldig jevnt. Det året her har jeg hatt to bra helger (NM Bardu og NC finale Røros) og to middels helger (NC Granåsen og NC Harstad), men alt i alt er jeg veldig fornøyd med sesongen etter det grunnlaget jeg fikk lagt i høst med mye sykdom. NM helgene har vært veldig bra og jeg har med 4, 6 og 8 plass hjem!
Når jeg kom hjem til Lillehammer på søndag kveld var det å ha hode i treningslæreboka frem til eksamen på tirsdag.

mandag 30. mars 2009

Finland med Pello, Ski-O Tour the Kairat og Lumi Rasti


Olli Markus og jeg faller i samme bekk under Ski-O Touren i Sveits tidligere i år
Foto: Sindre Haverstad

Den siste uka har jeg vært på besøk hos jr VM kongen Olli Markus Taivanen i Pello i Finland. I vinter har han rappet med seg 4 jr VM Gull, sr VM Gull, Sølv og Bronse. Med på samling var Olli Markus, hans bror Juho-Matti Taivanen, Marko Vapa, Tanneli Pantsar, Martelius Jesse og jeg. Vi har trent bra denne uken, med flere fine skiturer og skiorienteringstreninger. Blandt annet har de arrangert Ski-O Tour the Kairat. Det var 4 ski-o sprinter i løpet av 2 timer. De tre første var fellestart og den siste jaktstart etter et poengsystem. Jeg knakk staven i den første konkurransen og tapte mye der, men vant en knepen seier i det andre løpet. I den tredje konkurransen ble jeg nr 3 bak Taivanen brødrene. Det siste løpet var ett motbakkeløp opp en slalombakke, men desverre ble brødrene Taivanen for sterke og jeg ble nr 3 totalt.

Dagen etter var det en sermoni for å feire Olli Markus sin fantastiske sesong. Som en åpning på sermonien skulle vi ha en showsprint for de fremmøtte. Dette ble gjort ved at alle fikk utdelt med seg en GPS og tilskuerne fikk dermed se på en på en storskjerm hvor vi gikk. Samtidig forklarte Olli for dem hvorfor vi gjorde de valgene vi gjorde. Etter hva jeg vil tro var så å si hele Pello by tilstede, for de klarte å fylle en stor gymsal. Etter sprinten ble det holdt utrolig mange taler og det ble utdelt nok blomster til at Olli nå kan starte sin egen blomsterbutikk, og etter hva jeg vil tro også nok egenkapital til det. En ting fant jeg i hvertfall ut, at selv om man hører et språk konstant i fire dager lærer man seg det ikke av den grunn. Men en fin sermoni var det, og en veldig god kake!

En liten film fra oppholdet


Fredag bar det til Sodankylä og Lumi Rastit. Første dagen var det mellomdistanse som gikk i et svært tøft terreng til å være Finland. Jeg slet meg rundt til en 8. plass. Dagen etter var det sprint FM der kvalifiseringen telte i sammendraget. Kvalifiseringen gikk greit bortsett fra at jeg gikk meg "fast" en plass og tapte mye tid der. Det var en morsom sprint med høy fart og klurige veivalg. Jeg endte tilslutt et minutt bak, men i Finlands tøffe konkurranse rakk det bare til en 13 plass. I finalen gjorde jeg en enorm bom til 2. posten og tapte over 1:30 på at jeg overså et kryss. Dermed var løpet kjørt og jeg gikk bare til mål uten noen større glød til å kjempe. Søndagen var det en 24,5 km lang langdistanse som sto på programmet. Jeg åpnet bra og etter langstrekket til 2. posten lå jeg som nr 3. Desverre var ikke kroppen helt pigg og jeg ble tidlig sliten og mistet litt fokus og klarte også igjen å overse kryss mens jeg leste på kartet. Men mot slutten klarte jeg å fokusere igjen og hadde bestetid på et 10 min langt motbakkestrekk opp en slalombakke etter å ha sett ut et smart veivalg for å spare høyde. Jeg ble tilslutt nr 9 totalt i Lumi Rastit. Det er en grei plassering så sent på sesongen når formen ikke er noe videre









Se flere kart

Hva jeg har lært av en verdensmester den siste uka:
  • Man skal trene mye og bra
  • Man trenger ingen eksakt plan, men høre på kroppen om morgenen og trene slik du får beskjed om
  • Man trenger ikke skrive treningsdagbok
  • Man skal på hviledager løpe 40 minutter
  • Man skal drikke MYE te (minst 3 liter om dagen). Helst med en skje honning og et lass sukker i
  • Man skal tegne inn veivalg så fort man har mulighet
  • Det skal alltid ligge kart på bordet som man skal studere
  • Kutt
  • En bastu skal være varm, ikke Japan lunket
  • Snøbading er kaldt
  • Skylle bena med kaldt vann i badstua skal vistnok være bra, men også kaldt
  • Man skal digge finsk rock og helst sitte hele den 2 timer lange kjøreturen i bar overkropp og ta helt av under hver eneste sang som kommer på radioen (som kun spiller finsk rock)
  • Rex staver er bedre en man tror, men de kan knekke.
  • Klassisk er som å banne i kirka. Hold deg så langt unna som mulig og ikke tenk på å ha det i skiparken
  • Man skal kun trene på ski (skøyting såklart) eller løping. Rulleski skal kun anvendes i nødsfall
  • Om sommeren skal man springe så mye orientering som mulig, og helst ta med seg noen medaljer her også
  • Formtopping gjøres ved en intervalluke etterfulgt av en rolig uke
Verre er det ikke. Men det finnes jo mange veier, desverre når ikke alle helt til Rom.

fredag 27. mars 2009

Finalesamling i Bruksvallarne, Sverige

På tirsdag 24 mars reiste jeg og resten av utøverene på NTG som var kvalifisert til NC finalen til Bruksvallarne på samling. Vi reiste i 10-11 tiden og etter 5 timer var vi fremme i Bruksvallarne. Her gikk vi en rolig skøytetur skøyting før vi gikk ut for å spise middag på en av Bruksvallarnes få resturanger. På onsdag hadde vi en intervalløkt, duathlond. Etter intervallen var det rett i dusjen og rett ut på snøscooter safari. Dette var valdig gøy, fikk fart og konkurranseinstiktet til helga på plass. Senere på kvelden jogget vi en liten tur, før det var Taco og kortspill. På torsdag og siste samlingsdag gikk vi en rolig klassisk langtur. Kl 2 fikk jeg vite at jeg kom opp i treningslære til eksamen, litt uventet, men greit. Så reiste vi til Røros, men da vi kom til Røros var det noen av oss som ikke fant bagasjen i hengeren (hengeren hadde gått opp og dørene bak stod på vidt gap), jeg var inkludert. Det var 6 av oss som måtte snu og kjøre tilbake for å se om vi fant noe igjen. Jeg hadde mistet bagen, der alt lå: skisko, skidress, klær, brikke, osv. Etter 1 times hektisk leting langs veien, var det noen som ringte meg (hadde navn og nummer skrevet på bagen) og sa de hadde funnet bagen min midt i veien 2 km fra Røros, en veldig lettende beskjed. Det rare med denne turen var at vi fant alt igjen, ingen ting ble borte. Det eneste var et hjul på trillebagen min, men det kan jeg leve med. Tror vi hadde litt flaks! Men da klokken var 8 var vi alle på hotellet, med all bagasjen og klar for kveldsmat og en ny dag i morgen.
Synets det var en veldig fin samling der jeg fikk toppet formen litt ekstra og med mye morsomt sosialt. Det var siste samlingen for i år, da er det bare å bevise det på finalen i helgen!

søndag 22. mars 2009

SM i Örnsköldsvik

I helgen har jeg gått SM i Örnsköldsvik. Vi reiste fra Mora på fredag med minibusser. På lørdag var det en 14,7 km fellestart fordelt på 3 runder. Det gikk veldig bra ut fra start og jeg tok teten. Men det var veldig isete og jeg falt 4 ganger før 2 post, og hadde derfor tapt henget på dem foran og litt av gløden. Mot slutten våknet jeg til liv igjen og fikk flyten, men var for langt bak til å gjøre noe med de foran. Jeg endte på en 8. plass.


På søndagen var det stafett og jeg stilte med Christian Sporrey fra Sveits, men som også går for IFK Mora. Han gikk en bra første etappe og kom inn som nr 3, hakk i hel på lagene forran. Dermed gikk jeg ut med Hallbys Peter Arneson, og Alfta-Ösas Erik Rost, to løpere som holder høy verdensklasse og var nr 1 og 2 i fjorårets verdens cup. Det gikk i ekstremt høy fart fra start. Men jeg mistet Peter som jeg gikk sammen med på tur mot 5. posten. På 10. posten var jeg like bak begge 2 igjen, men med en liten bom på 11. post så jeg de ikke igjen. Vi kom dermed i mål som nr 3. Desverre var det noen som ikke var så glad i at jeg som norsk stilte i SM og de leverte inn en protest. I de svenske ski-o reglene står det ingen ting om hva de skal gjøre ved et slik tilfelle og de utsatte dermed avgjørelsen. Så da får vi se om det kommer en medalje i posten..

torsdag 19. mars 2009

Fantastiske Mora

De siste ukene har det vært helt fantastisk her i Mora. Sol og et par varmegrader på dagen mens det er noen minus om natten gir fantastiske skiforhold. Skidgymnaset har også lagt noen veldig bra ski-o økter disse ukene i et avansert løypenett på Hemus (skistadion i Mora). Det har vært langdistanse med vanskelige veivalg, fellestart i varierende løypetetthet og 2-mannsstafetter hvor man virkelig har måttet holde tunga rett i munnen i tett løypenett på skareføre. Altså perfekt før helgens konkurranser.

Formen har vært bra den siste uka og jeg var kanskje i årets beste form på treningen på tirsdag. I helgen skal jeg gå SM i skiorientering i Örnsköldsvik med fellestart mellomdistanse og stafett. Jeg går i seniorklassen får å kunne matche meg mot verdens beste. Se flere kart fra ukens utfordrene treninger.

søndag 15. mars 2009

Årets lengste skitur

Den siste uka har vært heller rolig. Med reise fra Japan om Brandbu til Mora hvor dagene er blitt tilbrakt med å gjøre minst mulig mens de fleste andre på skidgymnaset her er på junior SM i Boden. Et par ski-o økter arrangert for de få av oss som er her av skolen er vel det eneste jeg har trent før jeg i dag hadde tenkt meg ut på en liten skitur i det fine været. Men været var så fint at jeg aldri fant noen grunn til å snu. Jeg begynte å gå oppover Vasaloppspåret til Hökberg, en heller kjedelig tur synes nå jeg der man går tilnærmet paddeflat hele veien. Men slik er det nå her i Mora, flatt og ikke altfor mange veier og gå på ski. Deretter gikk jeg oppover mot Nordre Garberg fäbod, der var det imotsetning ikke var flatt men 3-400 høydemeter. Vel oppe ble jeg bydd på Blåbärsoppa av Peter Fredricson om jeg ble med han og gikk et 8 km runde der oppe. Den runden han viste meg hadde en utsikt som nesten nådde hjem til Norge...

Etter blåbärsoppa og en banan satte jeg kursen tilbake til Mora, men siden været var så bra tok jeg også en sving rundt Rostbergrunden. Tilsammen ble det omtrent 7 mil i tung våt snø på rundt 4,5 time. En fantastisk søndagstur!

tirsdag 10. mars 2009

VM Japan

Etter en 26 timers lang reise er jeg nå endelig hjemme igjen fra Japan. Og jeg må innrømme at det har vært en helt fantastisk tur. Etter noen tidlige morninger for å prøve å snu døgnet så mye som mulig reiste vi fra Gardermoen den 24 februar. Og heldige som vi var slapp vi helt unna da 150 dollarne vi skulle betale for skiposene.

Første stopp var Frankfurt etter en forholdsvis kort flyreise i forhold til hva som ventet oss. Etter å ha kjørt buss frem og tilbake og holdt oss til strenge tyske trafikkregler kom vi til slutt inn på flyplassen. Her ble det en lunsj på mc'ern, hvor vi til enkeltes store begeistring møtte sykkelstjerna Gilberto Simoni med sammenlagtseier i Giroen i 2001 og 03 og resten av av laget hans. Etter denne overveldene opplevelsen hadde vi en 12 timers flyreise foran oss til Nagoya sør i Japan. Her fikk vi en prøvesmak på hva som ventet oss med flymat med pinner og sushi. Resten av timene ble slått i hjel med filmer, doturer, spennede GPS tracking, små spaserturer for å riste på beina og uttalige sovestillinger. Men desverre ble det nok ikke mer enn 1-2 timer soving totalt. Mot slutten av reisa ble vi nødt til å ta en sving rundt Kim Jong Il's rike, for å unngå ekstra hull i flyskroget. Vel fremme i Nagoya måtte vi sjekke inn bagasjen på nytt, men med service som bare japanere kan varte opp med gikk dette som en lek. Deretter bar det avsted nordover til Sapporo og derfra en to timers lang bussreise opp i fjellene til Rusutsu Resort Hotell, et hotell som er blandt verdens 20 beste ski hoteller! Dette hotellet inneholdt det meste man kan trenge med gymsal (nå smørehall), badebasseng, stort alpinanlegg utenfor døra, japanske bad (noe som anbefales), spillehall, karuseller, en fornøyelsespark, bandet Daniel and the Dixie Diggers, et dusin resturanger man kunne velge å spise på, monorail til en nyere del av hotellet osv. Og selvfølgelig måtte vi se hvor stort dette hotellet var, så vi tok oss en joggetur rundt hotellet, og med litt fratrekk i feilløping fant vi ut at det tok omtrent 10 min å løpe rundt. Det vil si en passe lang morgenjogg.


Monorailen som gikk mellom de 2 hotellene, ikke effektiv, men morro for unga


Den første uka der borte ble for det meste tilbrakt med rolig trening, skitesting og å nyte hotellets faisliteter. Søndagen deltok vi i Hokkaidomesterskapet, som de hadde gjort i stand for oss. Det var en veldig enkel o-teknisk løype, der det for det meste sto på langrennskapasiteten. Jeg følte meg veldig bra den dagen og følte jeg kunne gå bra på ski. Desverre hadde jeg en 20 sekunds bom halvveis i løpet, men kom alikevel inn til 2 plass, 3 sekund bak svenske Daniel Nordebo.


Nr 2 i Hokkaidomesterskapet, ikke Nr 1 som båndet tilsier


Første konkurransen var onsdag 4.mars med en downhill sprint. Desverre var 2 av de norske deltagerne, Marte og Øystein blitt syke. Men Marte er ikke den som gir seg for det. Det gikk desverre som fryktet, kroppen fungerte ikke og hun endte på en 23. plass.
Dagen før hadde vi prøvd oss i en svært så kronglete model event og med rykter om et svært tett løypenett så forventet jeg før start et løp der det gjaldt å snirkle seg frem. Slik ble det absolutt ikke. Ut fra 1:5000 kartet ser det mer ut som en golfbane der det kun er kjørt noen få spor over. Dermed må taktikken legges om i siste øyeblikk, og jeg farer avsted. Men når løypenettet ikke er tettere blir veivalgene desto mer avgjørende. Så med et par dårlige veivalg og noen luringer bak meg med mer rutine i bagasjen som så flere geniale kutter holdt min 2. plass i mål til en 19 plass til slutt, 4 sekund bak nest beste norske, Lars Moholt. Vi tok begge det dårlige veivalget på langstrekket og tapte over 30 sekund der. Eivind Tonna ble beste norske på den sure 4 plassen bare et par sekund fra sølvmedaljen. Men den som helt klart imponerte mest var junior kollegaen min Olli Markus Taivannen. Som junior å lede hele løpet til siste løper går mot mål er virkelig imponerende. Ikke rart jeg slet med han tidligere i år i jr VM i Orsa.


Pallen i herrenes langdistanse- f.v Olli Markus Taivannen, Andrey Lamov og Staffan Tunis

Dagen etter ventet en knallhard fellestart langdistanse på 25 km med 800m stigning. I dag var Øystein på startstreken, men Marte innså at det var bedre å spare seg til mellomdistansen. Jeg startet i 2. led rett bak Eivind. jeg klarte å possisjonere meg fint i starten og var blandt de fremste på min gafling hele første runden, men fordi jeg begynte med den klart lengste gaflingen krydde det av intresante løpere rundt meg. Rundene ble avsluttet med en 75m stigning fordelt på 300m der det var en jevn kø med fiskebein. Det lå ann til å kunne bli spennende sluttstrider. På andre runden hadde jeg den mellomste gaflingen, men et par ugjennomtenkte veivalg og et fantastisk fall gikk nok tiden. Denne runden lå vi norske ganske jevnt og i bakken mot stadion lå vi i rekke og rad. På runding den her runden byttet vi ski for å få freshe ski ut på siste runden. Mot førstepost kunne jeg se Øystein foran meg. Ned mot andrepost var det et langt utforstrekk og jeg kunne ikke se dem mer og med fall og dårlig veivalg til 3. post mistet jeg den gruppen. Inn i bakken denne siste gangen lå jeg sammen med bulgarske Stanimir Belomazhev og finske Jarkko Urpalainen. Jeg hadde heldigvis krefter igjen og klarte å gå fra dem med "høy fart" fra bunn av bakken. Foran meg var Daniel Nordebo som jeg prøvde å jage hele vegen mot mål, men desverre kom jeg aldri opp. Jeg gikk dermed i mål som 15. mann. Men det var kun 1 minutt opp til topp 10 og Øystein og Lars. Så det var ikke langt unna. Eivind gav seg etter 2 runder for han kjente at kroppen ikke fungerte og ville heller spare krefter til mellomdistansen. Nok engang imponerte Olli Markus og ble nr 3 etter de to russerene Andrey Lamov og den 4. doble tittelforsvareren Eduard Khrennikov.


Hans Jørgen og Eivind ved kartbytte

Dagen etter var det hviledag og vi fulgte Lars sitt råd om ikke å dra på arrangørens execution i Sapporo. Derfor tok vi stedet en skitur ved hotellet og testet litt ski.

Lørdagen var det en 12 km mellomdistanse som ventet oss. Det var nå mye spekulasjoner om hvor vi kom til å gå, hvor skulle vi komme opp og ned den bratte bakken i dag. Det ble til at vi skulle ned den bratte vi gikk opp dagen før, med en post midt i bakken for å hindre for stor fart. I dag viste jeg hva som gjaldt, jeg måtte slå noen av de andre norske for å komme med på stafettlaget dagen etter. Derfor startet jeg friskt fra start og var aggresiv og greide å jobbe bra hele veien. Men desverre var jeg ikke helt restituert etter langdistansen og klarte ikke å holde like høy fart som de andre og endte tilslutt på 16. plass, men igjen under 1. minutt fra topp 10. Så selv om jeg hadde gjort tre greie løp holdt dette altså ikke til en plass på stafettlaget når Lars i dag ble 8. Eivind ble 10. og Øystein 14. Dermed fikk jeg være heiagjeng dagene etter, noe som var helt greit med tanke på hvor sliten jeg var. Junioren Olli Markus gjorde i dag det ingen trodde var mulig. Han tok nemmelig seieren foran to andre finner, Staffan Tunis og Matti Keskinarkus. Det er bare å bukke seg i støvet for denne imponerende gutten. Men alikevel fikk han ikke gå stafetten dagen etter han heller fordi det finske laget var tatt ut på forhånd. Marte gikk idag igjen, og formen var nå bedre enn på sprinten, og hun klarte en 7. plass.


Finsk dominans på mellomdistansen. Fv. Staffan Tunis, Olli Markus Taivannen og Matti Keskinarkus

På stafetten fikk jeg sammen med Marte være supportere for det norske laget, som etter Øysteins gode førsteetappe kom inn med over 10 sekunds ledelse. Han kunne si at ute i skogen var snøen så trå at han hadde løpt på skiene fordi det gikk fortere enn å stå å stake. På andreetappe gikk Eivind Tonna, men ble passert av Finnland, Russland og Sverige og vekslet dermed med Lars på en 4. plass. Lars klarte aldri å ta igjen toppløperne som gikk på lagene foran og Norge endte dermed på 4. plass, men bedre var vi desverre ikke i dag.


Øystein sender Eivind ut i tet på 2. etappe med ulvene jagende bak

Finnland vant stafetten uten junioren på laget før Russland og Sverige


Finnene inn til seier på stafetten. Fv. Temu Köngäs, Matti Keskinarkus og Staffan Tunis

På kvelden var det bankett før vi klokken 4 dagene etter satte kursen for den uendelige reisen hjemover igjen.

Se arrangørens hjemmeside for bilder og resultater

mandag 9. mars 2009

Norgescup i Harstad

Jeg reiste opp på torsdag, men første rennet var ikke før lørdag. Så jeg hadde en feriedag oppe i nord der jeg fikk sett litt av Harstads fantastiske side. Hadde egentlig treningsfri denne dagen, men jeg tok meg en kort joggetur etter en lang reise og en litt kjedelig dag.

På fredagen var det å reise opp på stadion, gå gjennom og diskutere løyper. Kjærte noen drag for å gjøre kroppen klar, men jeg følte meg ikke helt pigg og håpet at dette ville gå over i løpet av kvelden. Var ute og jogget en tur i dag også for virkelig å gjøre klar kroppen til morgen dagen. Det var en nervøs Barbro som gikk til sengs denne kvelden.

Så kom lørdagen og 5 km klassisk. Jeg hadde supre ski, men dessverre var ikke kroppen der den skulle være. Den var tung og jeg hadde ingen sprut. Jeg var allerede sliten i de første bakkene, selv om jeg syntes oppvarmingen ikke var noe uvanelig enn det den pleier. Men plasseringen var ikke noe å klage over allikevel, jeg kom på 11 plass. Men var hele 50 sekunder bak, noe som er alt for mye synets jeg selv. Jeg var ikke fornøyd med løpet i det hele tatt, og håpet å revansjere meg på fellesstarten i morgen. På kvelden tok jeg meg en rolig løpetur for å riste ut litt syre fra rennet før det var premieutdeling og på tide å ta kvelden.

På søndag var det 10 km fellesstart skøyting. Jeg har aldri gått 10 km før og aldri fellesstart på nasjonalt nivå, så dette så jeg frem til. Jeg hadde et veldig bra utgangspunkt, det var plogstart og jeg startet i plog tre. Jeg hang godt med til runding (5km), men så var det som om alle kreftene tok slutt og det ble en luke opp til gruppa foran som jeg aldri klarte å tette (hvis det hadde vært en normal dag mener jeg selv at jeg skulle vært i den gruppen). Jeg gikk sammen med ei hele den andre runden, jeg klemte til i den siste bakken før toppen så jeg fikk en luke før nedoverbakken og fikk da akkurat den luken jeg trengte og kapret nok en 11 plass. Noe jeg absolutt ikke er fornøyd med.

Så konklusjonen av denne helgen var at plasseringene var helt OK, men at kroppen ikke fungerte. Håper jeg kan endre på dette frem til finalen som er om 2 uker i Røros, der det er NM sprint skøyting og 7,5km pursuite. Noe jeg håper jeg kan revansjere meg fra denne helgen. Jeg ligger på 9 plass sammenlagt i norgescupen nå, og etter en god helg på Røros er 7 plassen kanskje innenfor rekkeviddet. Jeg har det som mål før den helgen i hvert fall.

Barbro