søndag 26. august 2012

VM i sykkel-orientering

VM i sykkel-orientering er nå over og det har vært et mesterskap med både opp og nedturer for meg. Etter et 4 ukers langt høydeopphold i Belmeken i Bulgaria satte jeg kursen til Veszprém i Ungarn sammen med far og sønn Belomazhev. Etter mye problemer i grensepasseringene tok denne reisen hele 19 timer! Samlingen i Bulgaria var ment som trening for vinteren og det hadde ikke blitt tatt så mye hensyn til at vi bare om noen dager skulle konkurrere i VM.

I Veszprém hadde vi to dager før konkurransene skulle begynne som vi brukte på treninger på relevante kart og formen kjentes slett ikke så værst selv etter den lange og harde samlingen.

Langdistanse kvalifisering
Langdistanse kvalifiseringen er alltid spennende for man vil ikke svi av for mye krefter, samtidig som man ikke vil risikere å ryke ut.
Jeg åpnet konkurransen kontrollert og fant fort en meget fin rytme. Litt ble jeg nok revet med at det fine terrenget og at det føltes så lett, men jeg hadde hele veien flere "gir" jeg kunne lagt til om det hadde trengtes. Det endte med at jeg kvalifiserte meg lett til finalen med å komme som nr 4 i heatet. Jeg sikret dermed også en god startposisjon i finalen med 10 siste startposisjon.

Sprint
Dette var nok den distansen som jeg hadde best muligheter under mesterskapet. Årets sprint var meget teknisk krevende med mange poster som lå i det åpne området og dermed ikke gagnet de sykkelsterke rytterne best.
Mens jeg satt i karantenesonen før start fikk jeg en meget god følelse og bestemte meg for å kline til. Dette gikk meget bra og jeg fulgte teten av løpet hele veien. På nest siste post lå jeg som nummer 3, kun sekunder fra gulletog bare en løper som var i nærheten bakfra. Da skjer det fatale, giret og kjedet henger seg opp og jeg får ikke tråkket en meter lengre. Etter å ha forsøkt fikse det ett par sekunder gir jeg opp og begynner løpe de siste 500 hundre meterne til mål. På dette taper jeg rundt 1,5 minutt og raser fra en medaljeplass ned til 11. Meget surt at dette skulle hende i en så god posisjon så nærme mål.
Her ryker alle medaljesjanser for Hans Jørgen under sprinten(KVA.H)
Ei som virkelig overrasket under sprinten var min britiske kjæreste Emily Benham som etter et knallbra løp tok sølvmedaljen, kun få sekunder bak gullet. Det er tydelig at treningen vi har gjort i sommer virkelig gav uttelling her under sprinten!
Emily med sin første VM medalje og  Apex T1 sykkelen som tok Diamants første VM medalje
Mellomdistanse
Årets mellomdistanse var av de mindre teknisk krevende, men mer fartsfylte. Det var ikke så mange veivalg å lure på og ikke så vanskelig orientering, så det gjaldt mer å holde farten oppe og ikke gjøre noen feil.
Etter nedturen på sprinten er jeg revansjesugen, selv om løypa kanskje ikke passer meg perfekt. Jeg går ut hardt og henger brukbart med i starten som topp 10-15. Deretter gjør jeg noen små feil som man ikke har råd til i dag. Halvveis ut i løpet, når jeg er som lengst fra start, spretter en kvist opp fra bakken i det jeg passerer og går rett i bakgiret mitt. Dette gjør at girøret ryker og det er igjen umulig for meg å sykle videre. Løpet er dermed over og jeg rusler tilbake til start. Heldig som jeg er treffer jeg en lokal skogbruker som kan 3 ord på tysk og 5 ord på russisk som jeg etter en stunds diskusjon får til å innse at jeg trenger skyss tilbake til mål. Han er meget hyggelig og gir meg en guidet tur gjennom skogen sin i sin Lada Niva, noe som gjør ting litt lysere.

Langdistanse
Etter et par hviledager er det klart for årets siste VM distanse. Sykkelen skal nå være reparert og jeg ønsker å få vist hva jeg er god for. Som vanlig er langdistansene mer sykkel spesialistenes gren, men jeg føler formen er så god at jeg også her kan få et ok resultat. Men her får jeg tidlig trøbbel i det jeg på en meget humpete sti mister kjedet av drevet så det får tak i dekket og blir revet med rundt. Heldigvis ryker kjedet før girøret denne gangen og jeg har dermed mulighet til å få fikset det. Dette tar allikevel rundt 6 minutter og jeg er litt oppgitt når jeg fortsetter løpet og det blir noen bommer på de neste postene. Etter disse postene bestemmer jeg meg for at hvis det skal være noen grunn til å fortsette løpet må jeg gjøre det 100% og forsøker derfor glemme det som har skjedd og kjører videre for fult. De siste 2/3 av løpet holder jeg dermed meget god fart og taper rundt 3-4 minutter på dette til teten, selv med noen små bom. Dette viser at jeg har farten inne og mulighet til også å komme høyt på langdistanser, noe som jeg tar med meg videre. Jeg ender tilslutt på en 34 plass, 17,5 minutt bak vinneren.

Totalt sett har jeg under VMet vist at jeg nå er sterk nok til å kjempe i toppen også i sykkel orientering, men dessverre har ikke utstyret vært helt med. Dette gir uansett motivasjon til å kjøre mer sykkel orientering, og man skal ikke se bort i fra at jeg kanskje i fremtiden også kommer til å prioritere dette mer enn i dag.

VM arrangementet har blitt arrangert med tre ganger 19 i stil av de ungarske arrangørene. Dessverre har jeg vært her som eneste norske deltager, noe som er meget synd. Ikke engang noen veteraner deltok under veteran VM. Jeg tror mange norske deltagere skulle synes sykkelorientering var en av de mest spektakulære idrettene man kunne holde på med. Spesielt om de kunne komme og konkurrere her nede på kontinentet hvor skogene er helt annerledes enn de norske og byr på mer fart og muligheter for å kjøre rett på. Jeg håper det er mulig å se flere norske deltagere på startstreken under neste års VM i Estland!
Det er flere ski-orienteringsløpere som bruker sykkel-o som "trening"
/HJ

søndag 19. august 2012

Kirkebakken Grand Prix

På fredag dro jeg fra samling med Team Lillehammer på Venabygdsfjellet til Hamar for å delta på Kirkebakken Grand Prix. Dette er et showrenn midt i Hamar sentrum. Det var 200m sprint og "golden mile" som var ca 2km. Jeg var så heldig å fikk invitasjon til å delta på 200m, men ettersom ei av elitejentene trakk seg fra golden mile fikk jeg stille der sammen med Marit Bjørgen, Therese Johaug, Katja Visnar og Maiken Caspersen Falla.


Det var fult av publikum oppover den 200m slakebakken på sprinten, så det var topp stemning. Jeg gikk en OK prolog og ble nummer 4. Dette gjorde så jeg møtte nr 5 i prologen i kvartfinale, etter et glippetak i starten ble det en ganske gjevn kamp, men jeg trakk heldigvis det lengste strået. I semifinalen møtte jeg ingen andre enn Marit Bjørgen selv. Selv om jeg fikk en bra start og ledet til ca halvveis av de 200m, så kom hun voldsomt i dobbeldans de siste meterene og dermed var jeg slått ut og kom på 4 plass ettersom det ikke var B-finale og gikk etter prologtider.

Barbro i prologen

Klem etter å ha blitt slått ut av Bjørgen i semi

Under "golden mile" hadde jeg egentlig bestemt meg for å henge så lenge jeg klarte, men etter en litt uklar start så tok jeg teten forran alle de andre jentene og dro hele den første runden av de totalt 3. Ut på 2. runden ble jeg tatt igjen av Katja og lå bak henne, men ut på siste runden ville alle de andre også opp. Katja var ikke helt oppservang og jeg ble plutselig sperret inne og var nesten bakerst. Ut gjennom den siste svingen lå jeg litt bak, men oppover oppløpet kjempet meg fremover og tok igjen Therese Johaug og var ikke langt bak Katja, men det ble en 4 plass her også.

Barbro nr. 9 ut fra start på golden mile

Selv om jeg glapp pallen to ganger syntes jeg det var kjempe morsomt å delta og få prøvd meg litt mot de beste langrennsløperene i verden, jeg fikk til og med dra på de en runde på golden mile. Etter jeg var ferdig med konkurransene, var det å sette seg i bilen opp mot Venabygdsfjellet igjen for å gå 8km motbakketest dagen etter.

"Mommo" var med som heiagjeng og møtte selveste Øystein "pølsa" Pettersen
 /Barbro

Klar for VM

Etter 3,5 fantastisk uke i Belmeken i Bulgaria satte jeg kursen sammen med Stanimir Belomazhev og faren til Veszprém i Ungarn for VM i sykkelorientering. Det ble en meget lang reise med diverse grensepasseringer ut og inn av EU, noe som gjorde at reisen tok hele 19 timer!

De siste dagene i Belmeken var veldig bra, som alltid der oppe. Dessverre fikk jeg litt mageproblemer etter turen til Mussala, noe som gjorde jeg fikk ta noen roligere dager. Fortsatt er ikke magen fast, men jeg tar ihvertfall til meg maten igjen.

I går trente vi to økter på treningskart i området og disse var superfine. Når disse områdene kun holder som treningsområde så er jeg meget spent på konkurransene!

Dessverre er jeg eneste norske deltager på VM i år, og jeg får dermed ikke stilt i stafetten, men de andre distansene kommer jeg delta i stafetten.

I dag har vi Model Event mens det følgende programmet for den neste uken er som følger:
Mandag 20 august: Langdistanse kvalifisering
Tirsdag 21 auagust: Sprint
Onsdag 22 august: Mellomdistanse
Fredag 24 august: Stafett (ingen norske lag)
Lørdag 25 august: Langdistanse finale

Noe av det som kommer blir største utfordringen under årets VM (som det ofte er i idretter som arrangerer VM i august) er varmen. Neste uke er det spådd mellom 30 og 40 grader hele uken, noe som er 50 grader varmere enn hva som vanlig enn min konkurransetemperatur vinterstid.

Uansett kommer det til å ble meget spennende og krevende, og ikke minst meget god trening til vinterens skiorientering!

Hans Jørgen fra Bulgarsk mesterskap
Arrangørens hjemmeside med informasjon og resultater

/HJ

mandag 13. august 2012

Sesongens første konkurranser

I helgen reiste jeg og Timo til Drangedal, 5mil innover i landet fra Kragerø for å delta i Spar Drangedals supersprint og Olaf Skoglunds minneløp. Supersprinten gikk i klassisk stil og var kun 100m, mens Olaf Skoglunds minneløp var egentlig 8 mil fra Kragerø til Gautefall, men vi nøyet oss med å gå 3mil fra Drangedal til Gautefall.

Det var ikke så veldig stor konkurranse for min del noen av dagene, men når jeg får startnummeret på brystet tar jeg alltid i det jeg har. På supersprinten gikk jeg 3 ganger, først en prolog hvor jeg fikk tiden 14,4. Hadde mål om å komme under 14 tallet, men stresset veldig i starten å da var jeg sjanseløs. Så gikk jeg en semifinale, hvor jeg gikk greit videre. I finalen møtte jeg Solveig Steinsland, ei ganske god sprinter, men satser nå langløp. Jeg måtte bite tennene i sammen og kjempe, men tok en henholdsvis seier med god margin.
Vant sjekk på 1000,- for å vinne 100m sprinten

Timo kommer flygende mot mål på 100m - han vant også etter en spennende finale

På lørdag sto det altså 3 mil på programmet, men også 25 varmegrader. Jeg har aldri gått 3 mil på rulleskifør, så jeg var litt spent før start. Det var heller ikke så mange andre jenter med, men heldigvis hadde jeg noen gutter som gikk i nogenlunde mitt tempo som jeg klarte å bite meg fast med. Jeg syntes jeg klarte å disponere kreftene bra og hadde litt krutt igjen de siste bakkene opp til Gautefall der vi avsluttet med å gå en runde i rulleskiløypa. Jeg gikk de 3 milene på 1.31.26. Vibeke Skofterud gikk i fjor på 1.23, men da tror jeg ikke de gikk den siste runden inne på rulleskiløypa.

Barbro på vei mot mål etter å ha gått 3 mil

Det var en grei helg der jeg fikk hatt på startnummeret igjen og kjent ordentlig at hjerte dunket og adrenalinet var på plass. Et flott arrangement som jeg gjerne kommer tilbake til neste år!

Nå er jeg noen dager på Lillehammer før jeg allerede på onsdag reiser til Venabygdsfjellet på samling med Team Lillehammer frem til søndag. Dette blir en ganske hard samling med testløp og 2 intervaller. Jeg reiser i tillegg ned til Hamar på fredag formiddag for å delta i Kirkebakken Grand Prix, som er et showrenn på 200m. Og ryktene går om at flere profiler som Marit Bjørgen stiller til start. Så her får jeg brynt meg med de beste og det er bare å gi jernet!

/Barbro

onsdag 8. august 2012

Til topps i Balkan

Som i fjor ble det også en tur til balkans høyeste topp, Mousala, som ruver 2925 meter over havet.



Turen er et kort maraton. 40 kilometer, og har 2400 meter stigning. Som i fjor ble dette en meget strabasiøs opplevelse, men jeg hadde i hvertfall lært av fjorårets feil og tok med meg både drikkesekk og drikkebelte.





Stanimir Belonazhev var som vanlig sterk i den tynne luften, mens jeg og Lars diltet for harde livet. Det ble rekord med 44 minutt fra fjoråret og resten av dagen har blitt tilbragt under dyna for å synes synd på seg selv...






/HJ

Sommerferien 2012

Barbro har i sommer fått trent veldig bra samtidig som hun har vært mye ute å reist. Hele familien fikk i julegave en ferie tur til verdens største idrettsarrangement, nemlig Tour de France. Planen var å reise nedover til Frankrike 9 juli med fly, der mamma, pappa og Bjørnar kom å hentet med bobilen. Så skulle vi se 3 etapper av Tour de France, før vi skulle ha noen feriedager i Lusanne, før vi satte kursen for Obersthelen i Sveits hvor vi skulle trene i "høyden" i 10 dager.

I Tour de France ble det både sykkling, rulleski og løp opp noen av de hardeste fjellene. Dette var veldig morsomt og vi fikk trent bra selv om det ble en del transport for å komme oss til de forskjellige etappene.

På sykkeltur og 14% stigning

Barbro på toppen av Col de Grand Colombier

Etter 2 timers løpetur, fremme på Col de la Crox de Fer
På vei tilbake til mål (hadde 1 time på oss til sykklistene kom, og vi rakk det med 3 minutter)

Når vi tilslutt kom oss opp på 1300moh i Sveits, nærmere bestemt Obersthelen. Ventet det flere fjellpass på 2000 høydemeter på oss. Tilsammen på en uke regnet vi ut at vi hadde besteget like mange høydemeter som Mount Everest, altså 8848moh. Det er i gjennomsnitt litt over 1000 høydemeter om dagen. Vi sykklet, gikk rulleski både skøyting og klassisk og vi løp.
Her er noen bilder fra oppholdet:

På sykkeltur i Sveits - Timo og Bjørnar

Barbro ser ned på svingene hun akkurat har syklet opp

Vindfult på toppen av Grimselpass etter langtur løp, nå er det bare å løpe ned igjen!!

Barbro på rulleski
Bjørnar i fin stil oppover bakkene

Timo og Barbro på vei opp til Furkapass


Fornøyde med å være på toppen

På toppen av Eggishorn med Aletscherbreen i bakgrunn
Det var veldig mye vind på Eggishorn

Timo og Barbro skøytende oppover

Barbro nesten på toppen

Når vi først var i Sveits, og kun en drøy times kjøring fra Zermatt og Matterhorn, måtte vi ta turen. Dette var en helt fantastisk tur og for et vær vi fikk i tillegg. Vi løp/gikk fra Zermatt på ca 1600moh og opp til Hürnli-hütte på 3200moh og ned igjen på ca 4 og enhalv time. Det er 1time mindre enn hva som sto på skiltene at vi skulle bruke opp. 

Barbro og Bjørnar på vei opp til Matterhorn

Barbro viser muskler forran Matterhorn

Barbro med bevis på at hun har vært på 3260 moh

Bjørnar forran Matterhorn

Timo og Bjørnar med fin utsikt nedover mot Zermatt

Vi brukte 4t 30min tur/retur Hörnlihütte. Her står det at vi skal bruke 5t 30min opp

Halvveis på vei ned ble det noen bilder forran Matterhorn

Hele gjengen forran Matterhorn

Altså, en veldig bra sommer med mange høydemeter og mye god trening!

Barbro, Pappsen og Bjørnar i Sveits!

/Barbro

søndag 5. august 2012

Kart fra Bulgarsk mesterskap

Sprintkart:




Kart langdistanse:




Kart staffet:




/HJ

lørdag 4. august 2012

Sprintstafettfilm fra Kazakstan

Under vinterens verdenscuprunde i Kasakhstan hadde ikke det norske laget noe mix-sprintstafettlag så jeg og Sindre Haverstad fikk lov å lage en promotionsfilm for ski orientering av denne distansen. Resultatet viser at om man kunne mikset dette med GPS tracking og noen gode kommentatorer skulle det være mulig å gjøre dette til interessant for mer en bare den innerste menigheten!



http://www.ski-o.com/2012/07/film-fra-kasakhstan/

/HJ

Dobbel bulgarsk mester

For tredje året på rad er vi i Belmeken i Bulgaria på høydesamling hvor Stanimir og faren Ivan Belomazhev tar vel hånd om oss. Som alltid er det helt fantastisk her og vi får lagt ned et meget godt grunnlag som kommer til å være verdifullt til vinteren. Gjengen som var samlet her i fjor tok podiumplasser i 10 av 12 individuelle verdenscupløp forrige sesong!

Lars og Hasse legger grunnlaget til "framtids segrar" med fantastisk utsikt fra Tanna

Men vi sliter fortsatt med å følge fjellgeita, Stanimir, i høyden


I år er gjengen Lars Moholdt, Øyvind Watterdal og Ove Sætra som er med i tillegg til meg og "the Belomazhevs".

"Die Gruppe" med Lars, Ivan og Stanimir

Mange gode grunner til tommel opp!


Vi har nå vært her nede i snart to uker og helgen har jeg deltatt i bulgarsk mesterskap i sykkel-o. Ettersom det i Norge ikke arrangeres noe nasjonalt mesterskap i sykkel-o så får man oppsøke andre konkurranser. Dette er mitt tredje nasjonale mesterskap i sykkel-o for året. Tidligere har jeg syklet både italiensk og svensk mesterskap.

Løpene har endt med seier både på gårsdagens sprintdistanse og dagens langdistanse. O-teknisk har det ikke vært ekstremt vanskelig. Men ujevnt underlag og hele 300 (!) deltagere i skogen mikset med høy fart gjør det både utfordrende og morsomt. Gradestokken har også vist opp mot 40 grader, noe som er i overkant for en som er akklimatisert til norsk "sommer".

Gårsdagens sprint gjennomførte jeg bra og vant med 1:45 til Stanimir.

På dagens langdistanse var det mange som fikk problemer med punkteringer og jeg vant tilslutt med nærmere 20 minutter på de 24 kilometerne. I morgen er det stafett hvor jeg skal få være med å kjøre førsteetappe før vi setter kursen tilbake til Belmeken og kvikksølvet forhåpentligvis ikke spruter som en fontene.

Hans Jørgen jubler for dobbelseier i Bulgarsk mesterskap med svetten silende i 40 grader.


/HJ