Dagen jeg ikke engang har turt å drømme om

Jeg sitter nå på hotellet i Romania etter en av de beste dagene i mitt liv og venter på middag. Hele dagen begynte veldig dårlig, ved at en meget vimsete og nærvøs Barbro først glemte brikken på hotellet da jeg skulle til å gå på bussen, for så å glemme stavene på bussen, for til slutt da hun skulle starte og på vei ned til startposten tar et giga mageplask ned i snøen. Etter det gikk alt mye bedre. Jeg hadde noen små bom og dårlig veivalg + at det gikk veldig sakte og mye stopp når orienteringen var vanskelig.

Når jeg kom i mål ante jeg ikke hvordan det hadde gått, men speakeren ropte meg inn til klar første plass noe jeg selv var veldig overrasket over. Og dette holdt helt inn og jeg fikk stå øverst på pallen på blomstersermonien, da jeg ennå ikke helt hadde gått opp for meg at jeg var junior verdensmester i ski-o.
Resten av dagen har jeg brukt til å ta imot gratulasjoner, spise og vært på medaljesermoni der alle sang for full hals "ja, vi elsker" med 4 junior jenter på podiet.
Nå venter middag, før vi må nullstille og begynne å lade opp til morgendagens fellesstart langdistanse.

DETTE HAR VÆRT EN KONGE DAG! Gleder meg til fortsettelsen....