fredag 28. januar 2011

Hadde ikke dagsformen eller skiene på sin side da det virkelig gjaldt

Dagen jeg har ventet på så lenge, også måtte det bli stang ut. Men jeg skal vel egentlig ikke henge med hode, 10 plass i vm er faktisk veldig stort.

Hvorfor jeg ikke er helt fornøyd er at jeg ikke følte meg helt 100 i dag, kroppen var litt tung og jeg hadde ikke helt spruten. Dette tror jeg ikke har noe med formen å gjøre, bare at dagsformen ikke var der den skulle. For dagen før følte jeg meg meget bra, og tenkte at dette kom til å bli bra.
Jeg hadde heller ikke bra ski. I prologen endret været seg fra å ligge på -2 til 0 grader 15min før vi startet, og gjorde at sporet ble glatt. Jeg hadde derfor lite feste og måtte bruke masse krefter, heldigvis klarte jeg å jobbe meg inn til en 19 plass, hele 11 sekunder bak. Til kvartfinalen fikk jeg ordnet skiene, og da fungerte kroppen plutselig mye bedre også. Selv om jeg ikke hadde sjans på den russiske jenta, kom jeg greit videre som andremann i heatet. I semifinalen, møtte jeg mine to landslagsveninner (Ragnhild og Kari), noe som førte til at en av oss måtte bli lukcy loser. Jeg hadde lagt på et lite ekstra lag med smurning på toppen, for å ha sikkert feste. Dette skulle jeg ikke gjort, for dette gikk utover gliden. Jeg ble glid fra i nedoverbakkene når jeg lå bak, og jeg tok ikke innpå på stakingen. Dette gjorde at motivasjonen til å hente de 4 forran forsvant litt utover på oppløpet og jeg gled over mål som nr 5 i heatet (der de fire forran gikk til finalen).
Derfor er jeg litt skuffa over både dagsformen og skiene. Hvis alt hadde fungert som det skulle tror jeg finalen hadde vært innenfor rekkeviddet, men slik gikk det ikke i dag. I dag var jeg god nok for en 10 plass, og da må jeg være fornøyd med det. (En ting til som skal sies var at 4 av 6 i finalen har gått og hevet seg i WC sprint før i år).
Det var selvfølgelig veldig morsomt med medaljene til Kari (sølv) og Ragnhild (bronse) ettersom vi har trent sammen i hele høst, og at jeg på en god dag kan være like god som dem i en klassisk sprint.

En hyggelig overraskelse var at Mamma, Pappa og Finn hadde tatt turen nedover for å heie på meg. Når jeg så dem på storskjermen før jeg gikk kvartfinalen fikk jeg faktisk ennå mer lyst til å vise at jeg var bedre enn 19 plassen jeg fikk i prologen!

Nå skal resten av oppholdet mitt her i Otepää bestå av heiing og trening. Jeg tror neppe jeg får gå noen stafettetappe med prestasjonen min i dag, men jeg syntes det er veldig gøy å heie også, så det ser jeg frem til!

Bilder kommer senere!

1 kommentar:

  1. Hei, Barbro.
    Det var en fantastisk prestasjon!!!!
    Jeg tenkte på deg i går og krysset fingrene. Lykke til videre og kjøp finske sukkertøy.
    Hilsen Dag Olav

    SvarSlett