Verdenscup debut

Lørdag stilte jeg til start for første gang i verdenscup. Men min første start i verdenscup var ikke i skiorientering, det var nemlig verdenscup i orienteringsskytte som ble arrangert utenfor Stockholm. Som jeg kunne ane gikk det ikke så veldig bra. Jeg sluttet en ikke altfor lovende skiskytterkarrière som 12 åring og noen av de samme symptomene som den gang slo ut også nå. Da også orienteringa ikke satt ordentlig ble det dermed svært tøft. Det skulle være en sprint, men på grunn av at de hadde tegnet løypa i feil målestokk ble det min lengste sprint noen gang. Jeg kom i mål på den fantastiske sprint tiden 57:23, over 11 minutter bak vinneren. Sprint i orienteringsskytte foregår ved at man først løper en vanlig o-løype før man kommer inn til liggende skyting. Her klarte jeg det fantastiske kunstverket å skyte 5 bom, selv om jeg kan garantere att alle skuddene egentlig satt mitt i blinken. Det må ha vært noe feil med selvanviseren eller sterk vind. Dermed bar det ut på 5 strafferunder med. Deretter er det en ny vanlig o-løype, som gikk ekstremt dårlig for min del da jeg tok igjen to foranstartende dansker. Det kom et litt lengre strekk hvor jeg så at det bare var å løpe alt man kunne på en sti og så ta av stiene og ta posten enkelt. Dermed så jeg en mulighet til å kvitte meg med de to danskene, og det klarte jeg. Problemet var at jeg fortsatte i det samme tempoet på de neste postene og jeg fikk dermed to store bom på de følgende postene, og de to danskene var dermed langt foran meg igjen. Da jeg endelig fant de to postene og kom inn til skyting igjen var det nå stående skyting som gjaldt. Noe jeg gjorde for første gang i konkurranse og kanskje til og med for første gang med over 80 i puls (nå hadde jeg 180). Det begynte jo som på første skyting med bom, men av en eller annen utenomjordisk grunn ble det andre skuddet treff. "Lett" tenkte jeg og skulle bare gjøre det samme tre ganger til, men det endte så klart med tre nye bom. Fornøyd la jeg på nytt ut i strafferunden siden jeg nå kunne gå ut av konkurransen med en liten bit av min verdighet igjen. Det fikk meg også til å tenke tilbake på tiden på NTG hvor en av skiskytterne i en konkurranse hadde skutt 10 av 10 bom. Jeg var bedre enn han! Etter utallige runder i strafferunden kom jeg etter nesten en times sprinting inn i mål på en 10 plass. En plassering jeg er svært fornøyd med og som var over midten av de startende, selv om jeg ikke kan si meg 100% fornøyd med løpet

Se kartet fra løpet: