Etter et par knallfine dager på sognefjellet hvor godskia fra Madshus ble plukket ut dro jeg rett videre til Gdansk i Polen for årets andre verdenscuprunde i sykkelorientering. Her fikk jeg dessverre svi for å ikke ha prioritert nok sykkel og sykkelorientering i treninga og slet med tunge lår og dårlig kartflyt
Sprint
Første konkurransen ble gjennomført i en stor park like ved stranden i Gdansk. Dette var ikke et verdenscupløp, men en åpen konkurranse med ungdoms EM og junior EM for de yngre. Denne dagen var også en nasjonal helligdag i Polen, og det virket som om halve Gdansk var ute i nettopp denne parken med sine små barn og hundene løpende løst (båndtvang gjelder nok så absolutt ikke i Polen). Arrangøren hadde heller ikke sperret av parken, men satt opp skilter om at det var konkurranse og at de gjerne ønsket publikum. Parken var derfor stapp full av mennesker og hunder i tillegg til at gale sykkelorienterere kom susende i 30-40 km i timen mens de for det meste så ned i det vanskelige kartet og ikke fremover. Jeg klarte derfor aldri helt å finne flyten her inne, men nå tror jeg at jeg vet hvordan det vil være å kjøre sykkel-o på Karl Johan under 17 mai toget...
Kart fra sprinten:
Verdenscup Langdistanse
Fredag var det første verdenscup løpet. Det var en svært fysisk krevende langdistanse som gikk hardt utover sykkelen til de fleste deltagerne. Jeg klarte heldigvis å holde min sykkel hel, men kjente at beina ikke var helt pigge i det ekstremt bratte ravineterrenget. Når jeg i tillegg fikk kjøre disse bakkene endel ekstra ganger på grunn av dårlige veivalg ble det ikke lettere. I begynnelsen av løpet hadde jeg også endel bom som gjorde at jeg mistet flyten i kartlesingen og klarte å hoppe rett over en post. Dermed ble jeg disket fra noe som kunne vært en topp 15-20 plassering om jeg hadde vært innom denne posten. Jeg var ekstremt sliten etter et løp med konkurransetid på 2 timer og 10 minutter i et ekstremt terreng.
Kart fra langdistansen:
Verdenscup Mellomdistanse
Dagen etter var det mellomdistanse, men jeg kjente at fredagens tøffe langdistanse satt godt i bena (og rumpa) fortsatt. Jeg følte jeg gjennomførte dette løpet med bedre flyt en langdistansen, men svært slitne ben, noen bom og to horrible veivalg endte jeg dessverre et stykke ned på resultatlista. Jeg ble nr 34 og var like langt tid bak som jeg hadde vært på langdistansen dagen før etter Anton Foliforov fra Russland som må ha syklet fortere enn hva jeg hadde hatt sjanse til om det hadde vært merket løype (og asfaltert?)
Kart fra mellomdistansen:
Stafett er ikke stafett
Søndagen var det mix-stafett i verdenscupen med 3 deltagere på laget og minst en dame. Siden kun jeg og Marte Reenaas var de eneste norske deltagerne kunne vi ikke stille fullt lag og fikk dermed ikke starte i stafetten. I stedet fikk vi starte i en fellestart med alle andre deltagere som heller ikke fikk sykle stafetten og sykel de samme løypene som i stafetten etter at den var over. Bortsett fra en kjempestor bom til førstepost hadde jeg veldig god flyt i orienteringen og kroppen kjentes mye bedre enn de tidligere dagene. Nå stemte alt som ikke hadde stemt dagene tidligere og bortsett fra at jeg hadde problem med kjedet som kostet meg 2 minutter. Uten dette kjedeproblemet hadde jeg kun vært 2-3 minutter bak beste etappetid i verdenscupstafetten.
Litt synd å ikke klare å få dette ut i de viktige konkurransene, men nå vet jeg at jeg har et nivå inne til en god plassering om alt klaffer. Håper å få til bedre løp i VM Portugal som arrangeres 9-18 juli
Kart fra stafetten:
Nå blir det en rolig uke for meg hjemme før jeg neste uke skal tilbake til Sverige og være med Dala Sport Academy på barmarksamling i Sveg. Uka etter skal jeg nok en tur tilbake til sognefjellet sammen med det norske ski-o laget. Forhåpentligvis finnes det fortsatt snø der oppe og vi får like fint vær som forrige uke.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar