Over there og hjem igjen

Reisebrev fra Denver flyplass som aldri ble postet pga dårlig internett

Terrornivået er hevet til oransje, flyet er halvannen time utsatt og jeg hadde kun i underkant av halvannen times overgang i New York. Nå er det -10 minutt.... Det gjør godt med noen dråper adrenalin i blodet etter å ha sovet fra jeg satte meg i dagens første flysete halv 6 på morgenen.

Mye har skjedd siden vi avsluttet VM med to medaljer til Team Kvåle. Barbro var på det norske sølvlaget i damestafetten mens vi guttene fikk vår etterlengtede bronsemedalje.

Barbro og Hans Jørgen på de norske medaljelagene i VM stafetten

Helgen etter VM tok jeg turen til finskegrensa i övertorneå og var med i den finske sesong avsluttningen Lumi Rastit, en 3 dagers konkurranse. Jeg tok turen sammen med Adam Karlsson og Eivind Tonna. Første dagen ble det helnorsk med seier til Lars Moholdt og meg på 2. plass. Den andre dagen ble årets hardeste konkurranse for meg, FM ultralang med vinnertid på 2 timer og 10 minutt. Det var fellestart, men jeg gjorde noen smarte kutter og veivalg is tarten og var tidlig løs fra feltet. Når jeg kommer til 4. post for å stemple har jeg ingen brikke på hånda og lurer på om jeg skal legge meg ned å dø eller bare gå tilbake til mål. Tilslutt blir det til at jeg går tilbake for å lete etter brikka, noe som er som å lete etter nåla i høystakken. Heldigvis finner jeg den bare et par kryss tilbake og taper kun 40-50 sek men da har de andre løperne tatt meg igjen og mitt "rykk" var helt bortkastet. Jeg fortsetter å gå bra og etter 2/3 av løpet er jeg og Lars Moholdt i soleklar tet. Vi tar hvert vårt svært så ulike veivalg på et langstrekk tilbake til stadion som jeg taper mye tid på fordi jeg ikke så hvor mye stigning det er opp til posten på mitt veivalg. Etter dette mister jeg litt av motivasjonen og det blir svært mange feil på den siste runden. Jeg taper hele 5 minutter til Lars og blir nr 5. Ultralangen sitter også svært godt i siste dagen og jeg blir også her nr 5 og dermed nr 5 totalt og vinner en fin reinsdyrskinke

Etter dette har jeg tilbringet de siste to ukene i Albuquerque i USA og hilst på norske og svenske venner på skistipend der. Siden Albuquerque ligger i staten New Mexico som ligger på samme breddegrader som Sahara og en lignende topografi (ørken) har det vært en god fornøyelse med 2 uker i 25-35 varmegrader. USA er et meget spesielt land hvor du kan kjøpe lunsj til 2-3 dollar, 10-15 kroner. Momsen er på 7-8% selv om 1/10 del av Albuquerques befolkning er uteliggere og de ser på Europa som sosialistisk kommunisme. God bless America!

Jeg og Christina på fjelltur med Albuquerque og ørkenen i bakgrunden

En annen ting som er interessant er betydelsen av idrett og collegesport. Universtetsstudentene har finere treningsanglegninger enn det finnes noe sted i Norge med bra oppfølgning både treningsmessig og ikke minst oppfølging av leger og annet medisinsk personell. I tillegg har skolen en amerikansk fotballstadion med 45.000 tilskuerplasser, baksetballhall med 15.000 plasser osv. Helt enormt! Men så er jo det eneste som er viktere enn idrett for å komme seg frem i USA militæret og hvilken grad du har oppnådd der.

Turens happening var "Slide n'Die"

University of New Mexico Ski Team gjengen

Se flere bilder fra turen

Nå er flyet enda en time utsatt så nå kommer det bli svært spennende å se hva som skjer....