Ski-O Tour finale

Etter en okei innledning på touren ble den 4 etappen en nedtur. Jeg følte meg bedre i kroppen enn dagen før, men allikevel en del tidstap og endte på 13 plass. Løpet føltes bra, men i ettertid ser jeg at jeg har tapt mye på kuttingser hvor skogen ikke var like fin å kutte i som andre steder.

Den 4. etappen var siste etappe i Sveits, så etter målgang kastet vi oss i bilen for en lang kjøretur til Italia. De fleste nordmennene dro hjem fra Sveits for å gå o-treff, men Øyvind Watterdal, Lars Moholdt og jeg går hele touren.

I Italia har konkurransene gått i Passo Carlo Magno, like ved Madonne di Campiglio. De som kjenner dette terrenget vet at det er meget bratt, og det var også våre konkurranser. Arrangøren hadde også kjørt opp et meget krevende løypenett så tourens 5 etappe ble en av de vanskeligste sprintene jeg noen gang har gått. Det ble gjort mye feil av alle, meg inkludert. Jeg klarte alikevel å holde forholdsvis bra kontroll og endte på en 5 plass.

Dette plasserte meg på en 3 plass før den avsluttende jaktstarten. Eduard Khrennikov startet først, 3.24 foran meg så det var meget langt opp. Andrey Lamov gikk ut 1.24 foran og Stanimir Blomazhev 22 sekunder bak. Stanimir åpnet hardt og hentet meg allerede til 1. post og etter dette gikk vi resten av løpet sammen. Vi gikk sammen et meget godt løp, mittt beste i touren, og passerte Lamov mot slutten av løpet. Dessverre brakk jeg skia mot slutten av løpet. Det fungerte greit nok å ta seg frem i smalsporene, men da spurten dro seg til på slutten ble Stanimir for sterk og han sikret 2 plassen, 1 sekund foran meg. Vant gjorde Eduard Khrennikov forran oss to Hadeland O-lags løperne.

Nå kommer vi ligge igjen her i alpene frem til NM i langrenn og slikke litt sol, puste tynn luft og legge et godt treningsgrunnlag for EM og VM

/HJ

DNF

Hans Jørgen fra siste post.
Photo: Erik Blomgren

Etter 2 løp godt under par gikk mandagens sprint under årets Ski-O Tour bedre. Jeg kjente fra start at jeg var på hugget og merket tidlig jeg tok innpå foranstartende og tosifret antall verdensmester Eduard Khrennikov. Jeg gjorde en mindre feil hvor jeg tapte 10-15 sek på å gå til feil post når vi kuttet over et åpent område. Ellers tapte jeg tid i 2 av de bratteste bakkene mot de beste. Løpet var allikvel solid og jeg machet de beste strekktidene på alle de andre strekkende og endte i mål som nr 6, 30 sekund bak reisekamerat Staffan Tunis fra Finland. Jeg hadde før touren startet bestemt meg for at jeg etter de 3 første løpene skulle se ann om jeg skulle gå de 3 siste konkurransene i Slovakia. I og med at formen ikke hadde vært helt på topp og de ikke så ut til å bli høy kvalitets ski-o i Slovakia valgte jeg derfor å dra hjem og lade opp til EM. Dermed fikk jeg min andre romantiske natt i Salzburg på 5 dager når jeg sa farvel til mine reisefølger og lot Sindre være igjen som eneste nordmann på Touren.

Nå har jeg hatt noen rolige dager hjemme og i morgen venter en 8 km mellomdistanse i  Norgescupen og uttaksløpet til EM på Skoppum. Løpene er også Hovedløp for 14-16 åringene og det ryktes om imponerende 300 deltakere. Bjørnar stiller i hovedløpet i H16 og om han gjør et godt løp kan det være en mulighet for at han får gå ungdoms EM på Natrudstilen som arrangeres samtidig som EM og jr VM.
Det kommer bli spennende å se hva arrangøren har å tillby oss i Vestfoldterrenget!

Hovedløp og Norgescup i Skoppum

Målgang på Ski-O Tour. Photo: Valery Glokov

Tung start på touren

Ski-O samlinga på Lygna/Åstjern i jula ble svært vellykket og vi fikk til mange gode o-tekniske treninger, til tross for en kranglete skuter. Totalt deltok over 30 personer på forskjellige øvinger både norske og svenske. Samlingas høydepunkt var en knockout sprint som var svært teknisk og bød på mange mann-mann dueller.

Les mer om knockout sprinten og se bilder på ski-o.com

Samlinga ble avsluttet med en konkurransedag på Lygna med en sprintkonkurranse som var Norgescup og uttaksløp til EM, og en sprintstafett. Sprint gikk bra foruten en bom på 40 sekund og en bom inne på stadion hvor jeg gikk rett forbi siste post. Jeg ble beste norske, slått av to av de svenske vennene som var med på samlinga. På sprintstafetten stilte jeg sammen med Barbro i mix-klassen og vi vant denne foran familien Tonna og søsknene Haverstad

Resultater

Etter samlinga ble det er par rolige dager hjemme før vi satte kursen mot Alpene og Ski-O Tour. I år arrangeres det først 3 konkurranser i Østerrike etterfulgt av en lang reise til Slovakia og 3 konkurranser der. Siden konkurransene i Slovakia koliderer med NM stafett reiser de fleste norske utøverne hjem. Jeg fikk ikke til noe stafettlag i år og prioritere isteden å gå konkurransene her nede for å få konkurranseerfaring og samle World-ranking poeng. Jeg reiser derfor sammen med Sindre Haverstad og to finner, Staffan Tunis og Janne Häkkinen som alle skal gå hele touren.

Hans Jørgen varmer opp til touren. Foto: Erik Blomgren

Vi har nå gjennomført de første 2 løpene og det har ikke vært fullklaff for min del. Forholdene er litt spesielle, med opp mot 10 varmegrader og kulde om nettene blir forholdene annerledes enn hva vi har hatt hjemme hvor det ikke har vært under -10 grader siden starten av november. Jeg slet derfor med kuttene under gårsdagens mellomdistane, både kutter som ikke var mulige å gå og kutter jeg ikke tok og tapte svært mye tid. Mot slutten av løpet ble jeg tatt igjen av fire minutter senere startende Lars Moholdt, men klarte å øke farten og holdt han bak meg de siste 5 postene. Jeg endte dermed som nr 16. Lars gjorde et bra løp og gikk inn til seier. I tillegg vant også Marte Reenaas dameklassen, så det ble dobbelt norsk. Imponerende! Det lover godt med tanke på de kommende mesterskapene.

I dag var det langdistanse, selv om den ikke var spesielt lang. Der var nå paybacktime og løpet begynte bra. Etter en kontrollert åpning på langstrekket til 1. post gikk det bra i motbakken til 2. post. Ut fra 2. post var det en bratt kuttings som endte over en smal bru. Så langt gikk det bra, men i det jeg passerer den lille brua, som jeg så langt har fokusert alt på å treffe, løfter jeg blikket og ser en meter foran meg en stålwire, 20 cm over snøen. Av refleks satser jeg, men snøen under gir etter og jeg kommer knapt opp fra snøen. Refleks B blir dermed å legge så mye vekt som mulig bakover å håpe wiren ryker. Det gjorde den ikke! Det endte dermed med fall og til min store fortvilelse så jeg min nye ONE WAY Extra Hot stav ligge knekt i snøen. Tynget av en ekstrem skuffelse trasker jeg dermed tilbake opp mot 2. posten hvor det hadde stått en fotograf som var så hyggelig å låne meg sin stav. Dette gjorde så jeg kunne fullføre løpet, men staven var svært myk og jeg klarte ikke å skape samme kraft i de bratte bakkene. Uansett takk til den hyggelige østerrikske fotografen.

Også i dag ble jeg hentet av fire minutter senere startende Lars nede på flatene før mål. Like etter hentet også reisekamerat Staffan Tunis oss, men jeg klarte allikevel å hente frem litt ekstra krefter og holdt dem bak de siste 9 postene før Staffan skled forbi på slutten og gikk inn til en klar vinnertid med en seiersmargin på godt over 2 minutter. Ekstremt sterkt med hele verdenseliten på plass! Uansett viser dette at jeg har nivået inne siden jeg kan matche begge de to vinnerne på den siste kvarte delen av løpet begge dager. Marte gjorde også et like imponerende løp i dameklassen i dag og vant for andre dag på rad.

I morgen venter en sprintkonkurranse før vi på tirsdag har mange timer i bil foran oss med kurs for Kremnica i Slovakia. Skal bli interessant med et nytt land og utfordrende konkurranser.

Ski-O Tour

/Hans Jørgen