søndag 21. februar 2010

Gratulerer med dagen!

I dag går Barbro inn i de voksnes rekker! Hun, som kongen, fyller den 21. februar bursdag. Men dette er ikke hvilken som helst bursdag for henne, i dag fyller hun nemlig 18 år!

Når man fyller 18 år er det mer enn bare at du blir voksen som er den store forandringen. Barbro har nå i flere år, til manges skepsis, spunnet rundt i bil for nå endelig å kunne ta lappen og kruse rundt i sin egen bil.

Da vi kom hjem fra Romania forrige mandag fikk vi beskjed om at vi skulle være klare klokken 12 neste dag. Uten noen anelse om hva som ventet oss ble vi skysset til Mohagen Bil der Barbro fikk seg en av sine største overraskelser noen gang. Det som møtte oss var eierne av Mohagen Bil, pressen, ei kake som gratulerte VM dronningen og en gigantisk pakke. Inne i pakken viste det seg at det fantes en Fiat Punto. Dette toppet hele uken som må kunne sies være en av Barbros beste. 2 VM gull, 1 bronse og en splitter ny bil må kunne sies som en fantastisk fangst i løpet av 1 uke
Barbro med den nye bilen

Hadlands artikkel om den nybakte verdensmesterens nye bil

Ønsker å gratulerer så mye med dagen og håper du får god nytte av bilen!

fredag 12. februar 2010

Det umulige skjedde

Gårsdagen langdistanse er noe av det töffeste og mest slitsomme jeg noen gang har värt med på. Det var en stor gjeng på 40 jenter som satte ut av starten klare for 1 time og 11 minutter ute i skogen. Jeg tok starten og hadde den lange gaflingen på förste runden, men selv om jeg hadde den lange var jeg först ved kartbytte og etter det ledet jeg hele veien. I mål hadde jeg 1.24 minutter ned til 2. og 3. plassen.
Det var sinnsykt göy å ta mitt andre gull på 2 dager. Når jeg kom i mål tenkte jeg bare: "Hvor ble det av de andre?"
Etter en utsatt blomstersermoni og 2 timer stittende i en buss pga ulykke kom jeg endelig tilbake til hotellet og fikk spist middag etter ikke å ha spist ordentlig på 6 timer. Medaljesermonien ble utsatt til lördag, pga forsikningen etter ulykken.

I dag har vi hatt hvile dag her nede i Romania. Dagen har blitt brukt til å slappe av og restituere seg til morgendagens sprint distanse. Vi juniorene tok oss en rolig joggetur inn til byen hvor vi tok 115 bilder för vi tok en taxi hjem til hotellet som kostet oss hele 14 kroner.

Jeg må også få takke for mange koselige gratulasjoner, det setter jeg stor pris på!

Har skrevet på en svensk PC, så må beklage at ikke bokstavene er riktige

torsdag 11. februar 2010

2 gull - 2 dager

Barbro har i dag tatt sitt andre gull i junior VM på to dager i dagens langdistanse fellestart. Av online resultater har det sett ut som hun den første runden har hatt kontakt med Tove Alexandersson, men at hun på 2. runden har rykket kraftig ifra og ledet med 1 minutt halvveis. I mål gikk hun inn til en klar seier med nesten ett og ett halvt minutt til Maria Nordström


1. Barbro Kvåle NOR 1:11:11 -
2. Maria Nordström SWE 1:12:34 1:24
3. Magdalena Olsson SWE 1:12:46 1:36
4. Tove Alexandersson SWE 1:12:53 1:43
5. Eeva-Liisa Hakala FIN 1:14:48 3:38
6. Isabelle Feer SUI 1:14:57 3:46

Uflaks ?

Det er årets viktigste konkurranser, EM og jeg er i årets beste form. Hva skjer? Jo, selvfølgelig er det hverken o-teknikken eller den fysiske formen som svikter, men utstyret! I går var jeg "uheldig" når jeg såvidt var ute i løssnøen å hekte i en gren og rev av bindingen. Til i dag hadde jeg fått fikset bindingen igjen og stilte klar til start på dagens langdistanse fellestart. Formen kjentes også i dag veldig god og jeg hadde lyst til å revansjere gårsdagens nedtur.

Ut fra start lå jeg godt fremme, men tok et dårlig veivalg mot førstepost og havnet laaaangt bak i feltet. Men formen kjentes så god at jeg staket forbi store deler av feltet inn mot 1. post. strekket til 2. post var opp en slalombakke hvor jeg passerte enda fler og oppe på toppen var lå jeg som nr 6 rett i rygg på teten. Etter dette kom et langt langrennstrekk til. Halvveis på dette strekket sparker jeg såvidt til en buskelegg og jeg merker med en gang at det er noe feil med skia etterpå. Jeg ser ned og ser at tuppen er brukket, og dette er kun 200 meter fra der jeg ødela bindingen i går! Jeg blir oppgitt, men bestemmer meg for å kjempe videre til jeg kommer til utstyrsposten som det er igjen 4 poster til. Antagelig var det nok en brist inne i skia etter krasjen i går. Til å begynne med går det ganske bra og jeg henger med i teten på min gaffling. Så kommer vi ut på et åpent område hvor alle løyper er helt igjensødd og tuppen min løsner helt og det blir umulig å gå med skia. Jeg fortsetter med å stake på en ski og en blanding av å gli på den hele skien og løpe på den ødelagte. På utstyrsposten får jeg byttet ski, men ser at jeg nesten er sist i feltet. Inne ved 1. runding er jeg allerede over 8 minutter bak og jeg ser ingen grunn til å fortsette og bryter løpet for å spare krefter til senere distanser.

Man kan jo nesten lure på om det er uflaks eller om det ikke er ment det skal gå min vei i dette mesterskapet. Det virker nesten som om det er noe overnaturlig , men jeg tar det som et tegn på at de ønsker jeg skal bli ekstra tent til lørdagens sprint, og det er jeg så absolutt blitt. Alle gode ting er jo tre, og jeg klarer nesten ikke vente på at jeg skal gå det perfekte løp.

Nå er det mulig å følge Barbro online. Hun ligger på 1. passering som nr 11 sammen med den svenske favoritten Tove Alexandersson. Dette kan kanskje tyde på at de har hatt lang gaffling og kommer til å klatre på plasseringene når de får de korte gafflingene senere i løpet.

onsdag 10. februar 2010

Dagen jeg ikke engang har turt å drømme om

Jeg sitter nå på hotellet i Romania etter en av de beste dagene i mitt liv og venter på middag. Hele dagen begynte veldig dårlig, ved at en meget vimsete og nærvøs Barbro først glemte brikken på hotellet da jeg skulle til å gå på bussen, for så å glemme stavene på bussen, for til slutt da hun skulle starte og på vei ned til startposten tar et giga mageplask ned i snøen. Etter det gikk alt mye bedre. Jeg hadde noen små bom og dårlig veivalg + at det gikk veldig sakte og mye stopp når orienteringen var vanskelig.

Når jeg kom i mål ante jeg ikke hvordan det hadde gått, men speakeren ropte meg inn til klar første plass noe jeg selv var veldig overrasket over. Og dette holdt helt inn og jeg fikk stå øverst på pallen på blomstersermonien, da jeg ennå ikke helt hadde gått opp for meg at jeg var junior verdensmester i ski-o.
Resten av dagen har jeg brukt til å ta imot gratulasjoner, spise og vært på medaljesermoni der alle sang for full hals "ja, vi elsker" med 4 junior jenter på podiet.
Nå venter middag, før vi må nullstille og begynne å lade opp til morgendagens fellesstart langdistanse.

DETTE HAR VÆRT EN KONGE DAG! Gleder meg til fortsettelsen....

Gull Gull Gull

Av online resultater ser det ut til at Barbro i dag har tatt sitt første Jr VM gull!!!

"Barbro vinner med en halv ettermiddag" sa Lars når vi på online resultater ser Barbro komme inn til ledelse med over ett og et halvt minutt. Og rett fikk han. Hun vant etter en svært sterk norsk laginnsats, 1:35 foran Marie Asprusten som tok sølv, Maren Haverstad på 4. plass og Anna Ulvensøen på 6. plass

Også de norske junior gutta gjorde det svært bra. Rasmus Korvald Skaare og Vetle Ruud Braten tok sløv og bronse.

Jeg er nå tilbake på hotellet etter en litt skuffende dag med utstyrsproblemer. Kroppen kjentes bra, men allerede på vei til 1. post hektet jeg skia under en kvist og tok et svalestup forover. Når jeg reiste meg opp så jeg at bindingen hadde løsnet fra skia og skia var forsvunnet under snøen. Jeg tapte bortimot 2 minutter på dette og løpet var allerede ødelagt. Jeg fikk satt på bindinga så det var mulig å gå på skia igjen, men hver gang jeg var såvidt borte i løssnøen løsnet den. Derfor tuslet jeg bare rundt løypa og ble nr 32 i mål nesten 7 minutt bak. Lars ble beste herre på en 8 plass.

En meget fornøyd junior landslagstrener, Marte Reenaas, kan i dag smile fra øre til øre av sine utøvere og legger hun til at hun selv også kom på 3. plass i dag så smiler hun nå rundt hele hodet!