VM i sykkel-orientering

VM i sykkel-orientering er nå over og det har vært et mesterskap med både opp og nedturer for meg. Etter et 4 ukers langt høydeopphold i Belmeken i Bulgaria satte jeg kursen til Veszprém i Ungarn sammen med far og sønn Belomazhev. Etter mye problemer i grensepasseringene tok denne reisen hele 19 timer! Samlingen i Bulgaria var ment som trening for vinteren og det hadde ikke blitt tatt så mye hensyn til at vi bare om noen dager skulle konkurrere i VM.

I Veszprém hadde vi to dager før konkurransene skulle begynne som vi brukte på treninger på relevante kart og formen kjentes slett ikke så værst selv etter den lange og harde samlingen.

Langdistanse kvalifisering
Langdistanse kvalifiseringen er alltid spennende for man vil ikke svi av for mye krefter, samtidig som man ikke vil risikere å ryke ut.
Jeg åpnet konkurransen kontrollert og fant fort en meget fin rytme. Litt ble jeg nok revet med at det fine terrenget og at det føltes så lett, men jeg hadde hele veien flere "gir" jeg kunne lagt til om det hadde trengtes. Det endte med at jeg kvalifiserte meg lett til finalen med å komme som nr 4 i heatet. Jeg sikret dermed også en god startposisjon i finalen med 10 siste startposisjon.

Sprint
Dette var nok den distansen som jeg hadde best muligheter under mesterskapet. Årets sprint var meget teknisk krevende med mange poster som lå i det åpne området og dermed ikke gagnet de sykkelsterke rytterne best.
Mens jeg satt i karantenesonen før start fikk jeg en meget god følelse og bestemte meg for å kline til. Dette gikk meget bra og jeg fulgte teten av løpet hele veien. På nest siste post lå jeg som nummer 3, kun sekunder fra gulletog bare en løper som var i nærheten bakfra. Da skjer det fatale, giret og kjedet henger seg opp og jeg får ikke tråkket en meter lengre. Etter å ha forsøkt fikse det ett par sekunder gir jeg opp og begynner løpe de siste 500 hundre meterne til mål. På dette taper jeg rundt 1,5 minutt og raser fra en medaljeplass ned til 11. Meget surt at dette skulle hende i en så god posisjon så nærme mål.

Her ryker alle medaljesjanser for Hans Jørgen under sprinten(KVA.H)

Ei som virkelig overrasket under sprinten var min britiske kjæreste Emily Benham som etter et knallbra løp tok sølvmedaljen, kun få sekunder bak gullet. Det er tydelig at treningen vi har gjort i sommer virkelig gav uttelling her under sprinten!

Emily med sin første VM medalje og  Apex T1 sykkelen som tok Diamants første VM medalje

Mellomdistanse
Årets mellomdistanse var av de mindre teknisk krevende, men mer fartsfylte. Det var ikke så mange veivalg å lure på og ikke så vanskelig orientering, så det gjaldt mer å holde farten oppe og ikke gjøre noen feil.
Etter nedturen på sprinten er jeg revansjesugen, selv om løypa kanskje ikke passer meg perfekt. Jeg går ut hardt og henger brukbart med i starten som topp 10-15. Deretter gjør jeg noen små feil som man ikke har råd til i dag. Halvveis ut i løpet, når jeg er som lengst fra start, spretter en kvist opp fra bakken i det jeg passerer og går rett i bakgiret mitt. Dette gjør at girøret ryker og det er igjen umulig for meg å sykle videre. Løpet er dermed over og jeg rusler tilbake til start. Heldig som jeg er treffer jeg en lokal skogbruker som kan 3 ord på tysk og 5 ord på russisk som jeg etter en stunds diskusjon får til å innse at jeg trenger skyss tilbake til mål. Han er meget hyggelig og gir meg en guidet tur gjennom skogen sin i sin Lada Niva, noe som gjør ting litt lysere.

Langdistanse
Etter et par hviledager er det klart for årets siste VM distanse. Sykkelen skal nå være reparert og jeg ønsker å få vist hva jeg er god for. Som vanlig er langdistansene mer sykkel spesialistenes gren, men jeg føler formen er så god at jeg også her kan få et ok resultat. Men her får jeg tidlig trøbbel i det jeg på en meget humpete sti mister kjedet av drevet så det får tak i dekket og blir revet med rundt. Heldigvis ryker kjedet før girøret denne gangen og jeg har dermed mulighet til å få fikset det. Dette tar allikevel rundt 6 minutter og jeg er litt oppgitt når jeg fortsetter løpet og det blir noen bommer på de neste postene. Etter disse postene bestemmer jeg meg for at hvis det skal være noen grunn til å fortsette løpet må jeg gjøre det 100% og forsøker derfor glemme det som har skjedd og kjører videre for fult. De siste 2/3 av løpet holder jeg dermed meget god fart og taper rundt 3-4 minutter på dette til teten, selv med noen små bom. Dette viser at jeg har farten inne og mulighet til også å komme høyt på langdistanser, noe som jeg tar med meg videre. Jeg ender tilslutt på en 34 plass, 17,5 minutt bak vinneren.

Totalt sett har jeg under VMet vist at jeg nå er sterk nok til å kjempe i toppen også i sykkel orientering, men dessverre har ikke utstyret vært helt med. Dette gir uansett motivasjon til å kjøre mer sykkel orientering, og man skal ikke se bort i fra at jeg kanskje i fremtiden også kommer til å prioritere dette mer enn i dag.

VM arrangementet har blitt arrangert med tre ganger 19 i stil av de ungarske arrangørene. Dessverre har jeg vært her som eneste norske deltager, noe som er meget synd. Ikke engang noen veteraner deltok under veteran VM. Jeg tror mange norske deltagere skulle synes sykkelorientering var en av de mest spektakulære idrettene man kunne holde på med. Spesielt om de kunne komme og konkurrere her nede på kontinentet hvor skogene er helt annerledes enn de norske og byr på mer fart og muligheter for å kjøre rett på. Jeg håper det er mulig å se flere norske deltagere på startstreken under neste års VM i Estland!

Det er flere ski-orienteringsløpere som bruker sykkel-o som "trening"

/HJ